Årsakene til fedmeutvikling er veldig komplekse og sammensatte, men genene våre spiller en stor rolle. Måten vi spiser på og hva slags mat vi spiser har endret seg radikalt de siste 50-60 årene. Vi reagerer forskjellig på denne utviklingen. Mens noen er mer sårbar for overvekt og fedme, ser andre ut til å være beskyttet.
– I bunnen har vi medfødte gener. I tillegg har vi matproduksjon, matforbruk, sosial påvirkning, de psykologiske faktorene, biologi, aktivitet og aktivitet i det miljøet man vokser opp, sier Bård Eirik Kulseng. Han er tidligere leder av Senter for Fedmeforskning og Innovasjon, St. Olavs Hospital i Trondheim, og professor ved Institutt for klinisk og molekylær medisin, NTNU.
– Vi spiser på en helt annen måte i dag enn vi gjorde på 60-tallet. Vi har en urbanisering i store deler av verden. Folk har bedre økonomi. Det fører til et økt forbruk på både mat, klær og andre forbruksvarer. Fra 70-tallet fikk vi en mer industriell matproduksjon. I enkelte områder er det overflod av mat, og tilgangen på billig og energitett mat er stor. Vi har også fått nye, billige og potente søtningsmidler, som for eksempel maissirup, som brukes mye i industriprodusert, multiprosessert mat. Og så har teknologien utviklet seg slik at vi ikke trenger å røre på oss så mye, sier Kulseng.
Reklame og kroppspress
Pengene som brukes på reklame for usunn mat er betydelig større enn det som brukes på frukt og grønnsaker. Kulseng tror det har med hvilken mat man tjener mest penger på å selge.
– Vi har to systemer som påvirker appetitten vår: det homostatiske systemet og det hedonske systemet.
– I tillegg ser vi at det er et stort press om å ha den perfekte kroppen. Det starter med et enormt kroppspress på ungdom. Alt i alt vil det kunne påvirke hvordan man etter hvert får en feil måte å spise på. Ikke på grunn av sult, men et følelsesstyrt spisemønster, sier han.
To typer spisemønster
Kulseng understreker at matlysten vår er kjempeviktig. Alle cellene våre er avhengig av mat. Likevel ser overlegen at mange av dem som trenger hjelp i spesialisthelsetjenesten, som har en BMI over 35, har et emosjonelt spisemønster. De spiser ikke bare på grunn av sult, men fordi det hjelper på psykisk stress.
– Vi har to systemer som påvirker appetitten vår: det homostatiske systemet og det hedonske systemet. Det første systemet, handler om hormoner som påvirker sult på kort og lang sikt. Det andre systemet, går på sanser som påvirker appetitten, sier Kulseng.
Disse to systemene samvirker på mange måter. Selv om man er kjempesulten, kan man miste matlysten hvis man kommer inn i en restaurant som lukter gammel, sur smult og røyk. På samme måte kan vi få lyst på mat selv om vi egentlig ikke trenger det, for eksempel etter å ha blitt påvirket av reklame.
– «Ta en sjokolade fordi du fortjener det.» Det spiller opp mot det sanselige systemet vårt, og virker veldig godt. Det vet man å utnytte kommersielt, sier Kulseng, og legger til at stress, sorg og andre følelser også kan påvirke disse systemene.
Et samfunnsproblem
– Det er forskjell på folk hvor kraftig disse systemene styrer oss. Noen reagerer lite på sanselige impulser, mens andre reagerer veldig kraftig. Det handler om gener, miljø, hvordan man har det og tilgang på mat, sier Kulseng.
– Dette forteller oss at vi ikke bare kan ha søkelys på den enkelte persons levemåte. Det er like viktig å tenke hvordan vi organiserer samfunnet vårt. Kanskje må en strukturendring til, sier han.
Tekst: Marte Frimand