IMPRESS-Norway er en stor, nasjonal studie som starter i april i år. I studien undersøkes pasienters kreftsvulster med utvidede genanalyser for å se om pasientene kan ha nytte av medikamenter off-label. Det vil si medikamenter som er ment for andre typer kreftsykdommer, men som har samme mutasjon i kreftgenet.
Åslaug Helland er overlege ved Avdeling for kreftbehandling, Oslo
universitetssykehus og professor ved Institutt for klinisk medisin,
Universitetet i Oslo. Hun forteller at deltakerne i studien er pasienter
med spredning eller avansert kreftsykdom. Pasientene har allerede fått
standardbehandling og trenger ny behandling.
– Vi
gjør en genanalyse, eller en molekylær analyse, av kreftcellene for å se
om vi finner forandringer eller biomarkører som kan si noe om effekten
av behandlingen, sier Helland.
Samme genforandring
–
Dersom vi har en medisin som er godkjent for lungekreftpasienter med en
spesiell genforandring, kan vi bruke denne medisinen i behandling av
brystkreft med samme genforandring, sier Helland.
I studien vil flere legemiddelfirma bidra med sine legemidler, og IMPRESS-Norway har hatt møter med mange. Det er stor entusiasme rundt studien, og det pågår vurderinger i mange firma for å vurdere hvilke legemidler som eventuelt kan inkluderes i studien.
Pasientene vil bli inkludert i kohorter på åtte personer ut fra kreftdiagnose, molekylær profil og legemiddel. Hvis en eller flere pasienter har effekt av behandlingen, vil ytterligere seksten pasienter bli inkludert i kohorten. En kohort regnes som positiv dersom fem eller flere av totalt 24 pasienter oppnår effekt.
Åslaug Helland
Overlege ved Avdeling for kreftbehandling, Oslo universitetssykehus og professor ved Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Foto: Per Marius Didriksen
Første i Norge
Utvidet molekylær testing i kreftdiagnostikk har ikke vært etablert i Norge tidligere. Nå skal alle sykehusene med kreftavdeling i Norge være med i studien.
– Det er kjempegøy at det har vært så stor interesse nasjonalt. Dette er noe vi har fått til sammen. Det offentlige har også vært veldig positive og gitt mye støtte til den molekylære diagnostikken og til studien, sier Helland, og legger til:
– Vi lærer mye av hverandre nasjonalt, sier Helland.
Internasjonalt samarbeid
Det finnes flere liknende studier i andre land i Europa, blant annet i Nederland. Det planlegges eller eksisterer tilsvarende studier i alle de nordiske landene.
– Noen mutasjoner er så sjeldne at det er vanskelig å gjøre studier med mange pasienter. Nå kan vi samarbeide med de andre landene og sammenlikne resultater, og til sammen få mer robuste resultater, sier Helland.
– Datainnsamlingen vil også generere ny forskning i forskningsmiljøene i Norge. Kanskje finner vi nye biomarkører og blir enda flinkere med presisjonsmedisin, sier hun videre.
Fremtidens kreftbehandling
– Jeg tror vi kommer til å se en utvikling av presisjonsmedisin i fremtiden, sier Helland.
– Vi har allerede mye kunnskap om genforandringer og molekylære forandringer som fører til kreft. Det er også utviklet mange nye medisiner, og vi vil bli flinkere til å bruke disse på en god måte for pasientene, sier hun videre.
Av Marte Frimand