Nyere forskning gir håp om livsforlengende behandling for menn med prostatakreft, og kan kanskje forebygge tilbakefall. Men har det noen hensikt å behandle eldre med sammensatte sykdomsbilder?
Prostatakreft rammer utelukkende menn, og i Norge registreres om lag 5000 nye tilfeller årlig, som lenge har vært en noenlunde konstant størrelse.
– Hvert år dør rundt 1000 menn av prostatakreft, men det er viktig å poengtere at vi ikke snakker om 1000 av de 5000 nydiagnostiserte. Vi anslår at 20 prosent av de 5000 kommer til å dø av prostatakreft. Utfordringen er å finne ut hvem av de 5000 årlige som står i fare for å dø av sykdommen, men dette bildet er komplisert, forteller Daniel Heinrich, avdelingsoverlege på kreftavdelingen ved Sykehuset Innlandet, Gjøvik og Lillehammer, og leder i Norsk Onkologisk Forening.
Daniel Heinrich
Avdelingsoverlege på kreftavdelingen ved Sykehuset Innlandet, Gjøvik og Lillehammer, og leder i Norsk Onkologisk Forening
Yngre mindre utsatt
– De resterende 80 prosentene dør av helt andre ting. Husk at de fleste prostatakreft-tilfellene oppstår hos eldre menn, som alt idet de får diagnosen, kan ha – eller få – andre, også potensielt farligere, sykdommer.
– Når bør menn begynne å tenke på prostata-screening?
– Det fins ingen nasjonale anbefalinger om systematisk screening. Menn som går til lege, bør diskutere med legen om man skal inkludere en prostatasjekk. Regelmessige legebesøk er uansett å anbefale, men det jeg kan si, er at forekomsten av prostatakreft hos menn under 45 er uhyre lav. Har du ikke problemer med vannlating eller andre indikasjoner på prostatakreft, vil ikke en prostata-sjekk være naturlig før i 45-50-årsalderen.
– Unntaket er dem som er arvelig belastet, der far eller bestefar har hatt prostatakreft, i alle fall i ung alder, eller der det på annet vis er påvist arvelig disposisjon. I slike tilfeller anbefales gjerne screening ved fylte 40, sier doktor Heinrich.
Noen er jo mer disponert enn andre. Du er ikke garantert å få prostatakreft om du gjør alt galt eller omvendt.
– Noen er jo mer disponert enn andre. Du er ikke garantert å få prostatakreft om du gjør alt galt eller omvendt. I noen grad er det rett og slett tilfeldighetene som rår.
– Vi spør oss ofte hva man skal gjøre om man finner prostatakreft hos en 85-åring. Er det relevant for tiden han har igjen? Skulle man kanskje unnlatt å undersøke ham i utgangspunktet, når vi vet at bare 20 prosent av tilfellene har dødelig utgang?
Livsforlengende behandling
– I senere år er det kommet behandlingsformer som forlenger levetiden til pasienter med metastatisk prostatakreft, der kreften er kommet så langt at de ikke blir kvitt den. Det er viktig å understreke at vi ikke snakker om en kur, men for en 50-åring vil det være interessant å bruke alle midler for å forlenge livet med både ett, to og tre år. Her er Norge for treg med å godkjenne nye behandlingsformer, noe som skjer til slutt allikevel.
– Likevel syns jeg det er naturlig å diskutere om pasienter som av andre årsaker bare har ett år eller to igjen å leve, bør motta livsforlengende behandling. I ytterste konsekvens kan vi risikere at livet ikke forlenges overhodet, og så må vi ikke glemme bivirkningene. Derimot vil jeg ikke utelukke at disse behandlingsformene også kan forebygge tilbakefall hos pasienter som er antatt kurert for kreft, men det skal først bevises gjennom forskning og oppfølging. Det tar fort ti år å påvise om en behandling kurerer flere. Den tiden må man investere, siden behandlingen også kan vise seg å ha uønskede virkninger.
– Det er store forventninger til svært målrettet og presis strålebehandling, som kun skader vevet det er ment å skade, og nye medikamenter. Så det er all grunn til å utvise forsiktig optimisme, både med tanke på gamle og nye behandlingsformer, avslutter Heinrich.
Av Jarle Petterson