Prostatakreft er en attraktiv sykdom å forske på og det skjer mye spennende på behandlingsfronten. Det forventes mange nye legemidler på markedet de nærmeste årene.
– Forskning på prostatakreft og ny behandling, er veldig attraktivt, ikke bare i forskermiljøene men også i legemiddelindustrien. Det er snakk om mange pasienter, og dermed også mange potensielle «kunder», sier Daniel Heinrich, kreftlege og overlege på A-hus og leder for Norsk onkologisk forening.
Han forteller at det har kommet en lang rekke nye medikamenter de siste årene som har livsforlengende effekt for pasienter med spredning.
Gentesting av svulster
Det er spesielt to store nyheter innen behandling av prostatakreft som er veldig lovende, og som kommer til Norge innen overskuelig fremtid. Det ene er gentesting av svulster.
– Hvis vi vet hvilke gener det er feil på, kan vi målrette behandlingen. Da vil pasienten få et medikament som virker veldig nøyaktig. I tillegg slipper de som uansett ikke vil ha effekt av medisinen, bivirkningene medikamentet gir, sier Heinrich, og legger til at det på dette området allerede finnes et nytt, lovende medikament – og det forventes flere innen ett års tid.
– Det vil sannsynligvis komme flere titalls innen en tiårsperiode, sier han.
Bremser spredning
Den andre store nyheten er tre nye medikamenter for prostatakreftpasienter uten spredning der virkningen av hormonbehandlingen begynner å avta.
– Hormonbehandling fungerer som regel i mange år, men før eller siden vil den slutte å virke, og man får spredning. Hos noen pasienter kan vi ikke se spredningen ved røntgenundersøkelser. Da kan vi per i dag heller ikke behandle den, sier Heinrich og legger til at det er en fortvilet situasjon både for lege og pasient.
– Dette er veldig psykisk belastende for pasienten. Vi vet at kreftsykdommen er aktiv igjen, men vi kan ikke gjøre noe, sier han.
De tre nye medikamentene forsinker utviklingen av spredning i denne fasen.
Skjær i sjøen
Men selv om effekten av de nye medikamentene er bevist, kan Heinrich likevel ikke gi dem til pasientene sine. To av medikamentene er godkjent av det europeiske legemiddelverket. Men det ene medikamentet er avvist av norske helsemyndigheter, fordi det er for dyrt. Det andre ligger til godkjenning. I Norge er det Beslutningsforum som avgjør hvilke nye preparater som skal tilbys pasientene.
– Det er en frustrerende situasjon for oss som jobber med kreftpasienter. Vi vet at medikamentene har gode resultater men vi får ikke lov til å bruke dem, sier Heinrich.
Han mener Beslutningsforum ofte bruker uforholdsmessig lang tid på å godkjenne nye medikamenter.
– Det er på grunn av et system med tunge utredninger der det kan ta flere år før det blir tatt en beslutning, sier overlegen.
Presser ned prisene
I tillegg er det et spørsmål om pris. Heinrich sier han har forståelse for at helsevesenet har begrensede ressurser og at de må se på hva de nye medikamentene koster i forhold til hva man får igjen av resultater.
– Norge er, i forhold til mange andre land, ikke villig til å betale spesielt mye for nye legemidler. Når legemidlene kommer på markedet, er de veldig dyre. Mange er også latterlig dyre. Beslutningsforum presser prisene ned helt til de får en pris de kan si ja til. Det er det i seg selv ikke noe galt med, men det kan ta altfor lang tid, sier Heinrich.
Han legger til at det er tilfeller der legemiddelindustrien velger og ikke søke om å få godkjent preparatene sine i Norge, fordi vi ikke er villig til å betale så mye for medisinen i forhold til andre land i Europa.
– Dersom et legemiddelselskap selger til Norge til lav pris, må de nemlig ofte selge til samme lave pris til andre land også, sier Heinrich.
Av Marte Frimand