Home » Sammen mot kreft » OUS som europeisk kreftsykehus i toppsjiktet
Kreft

OUS som europeisk kreftsykehus i toppsjiktet

Radiumhospitalet er ett av fire sykehusprosjekter i Oslo universitetssykehus (OUS). I tiden frem til 2023 skal et moderne kreftsykehus reise seg på tuftene av utdaterte bygg.

Et spesialisert kreftsykehus i nytt bygg

Ansvarlig for byggeprosessen av nye OUS er Just Ebbesen med stedlig leder Inger Heiberg på Radiumhospitalet.

– Tomten er ryddet og byggingen startet på nyåret. Planen er at råbygget skal være reist i 2021, mens innredningsarbeidene, testing og ferdigstillelse skal foregå frem til innflytting mot slutten av 2023, forteller Heiberg.

Det er utfordrende å bygge mens sykehuset er i full drift og pasientene under behandling.

– Dette krever uten tvil noe ekstra, både av pasientene, deres pårørende, og ikke minst av ansatte som står i støv og støy i hverdagen, fortsetter hun og understreker:

– Omfattende planleggingsprosesser er i gang både når det gjelder selve byggene og virksomheten inni. Vi vektlegger å involvere alle berørte parter.

OUS som komplett kreftsykehus

Det nye Radiumhospitalet vil huse et akkreditert kreftsenter. Klinikkleder for Kreftklinikken, Sigbjørn Smeland, forteller stolt:

– OUS er del av en utvalgt gruppe på 19 sykehus som er akkreditert som komplette kreftsentre i Europa. Dette gir oss internasjonal anerkjennelse, sier Smeland og utdyper:

– Sykehusets størrelse, tilgang til utstyr og kompetanse, samt behandlingsresultatene – og ikke minst Kreftregisteret og det betydelige omfanget av laboratoriebasert kreftforskning av høy kvalitet, har gjort dette mulig.

Smeland forklarer at et eget driftsstyre og et forskningsutvalg gjør det enklere å koordinere og styrke den kreftrelaterte virksomheten.

– Sykehuset skal reakkrediteres i 2022, og da skal vi dokumentere at de anbefalte forbedringstiltakene er gjennomført. En slik regelmessig gjennomgang bidrar til bevisstgjøring og utvikling av virksomheten som kommer pasientene til gode, bekrefter Smeland.

Innføringen av presisjonsmedisin

Som eksempel har arbeidet med å innføre presisjonsmedisin innen kreftbehandling skutt fart. Leder ved Institutt for kreftforskning, Kjetil Taskén, er pådriver sammen med forskningsleder i Kreftklinikken, Åslaug Helland.

Taskén leder en arbeidsgruppe som har utarbeidet en plan i dialog med fagmiljøene i OUS, og med viktige nasjonale aktører.

Fra venstre: Kjetil Taskén, Åslaug Helland, Hege Russnes. Foto: Live Fagereng

– Vi har etablert en enhet for avansert molekylær kreftdiagnostikk slik at OUS kan tiltrekke seg kliniske studier innen presisjonsmedisin. Videre må vi muliggjøre flere kliniske studier ved å utvikle gode løsninger for offentlig-privat samarbeid. Arbeidet møter positiv respons hos helsemyndighetene, i helseregionene, industrien og øvrige aktører, sier Taskén begeistret.

Noen få land er i gang med store nasjonale kliniske studier innen presisjonsmedisin, blant andre Danmark. Helland forklarer at målet er å kunne tilby fremtidige studier for pasienter fra hele landet, som står uten annet behandlingsalternativ.

– Planen er å tilby pasienter gensekvensering for å finne genfeilen som eventuelt kan behandles. Avhengig av genfeilen vil man velge et virksomt medikament som allerede er godkjent for kreftbehandling for en annen krefttype, utdyper Helland.

Sykehus i hele landet melder stor interesse i å være med.

For å sette diagnosen, skal den nye enheten for utprøvende molekylærpatologi i OUS, ledet av Hege Russnes, utføre gensekvenseringen.

– Vi jobber med å utvikle logistikken og nye rutiner, bekrefter hun.

– Det er særlig viktig å få på plass nødvendig tverrfaglig kompetanse nasjonalt, inkludert molekylærbiologi og bioinformatikk. Vi må også øke kapasiteten slik at vi kan tilby alle pasienter i landet et likeverdig tilbud, sier Russnes og tilføyer:

– Det å ta i bruk de nye metodene etter hvert også innen rutinepatologi, vil kreve et stort planleggingsarbeid og omfattende dialog med andre sykehus og relevante kliniske avdelinger.

Fokus på pasienten med sykdom er viktig

Like viktig som ny behandling er det å utvikle gode modeller for å ivareta pasienten med kreftsykdommen og de nærmeste. Et pasientsentrert fokus vektlegges både ved behandling av pasienter som kureres for kreft, eller som får livsforlengende eller smertelindrende behandling. Avdelingsleder for kreftbehandling, Stein Kaasa, og professor Jon Håvard Loge som leder Regional kompetansetjeneste for lindrende behandling, regnes blant pionérene innen palliasjon. 

Et nytt senter for pasientsentrert behandling med finansiering fra Kreftforeningen åpnet 30.januar i OUS.

– Vi er veldig gode til å kurere kreftpasienter og forlenge deres liv, men vi må også hjelpe dem til å leve godt under og etter kreftbehandling, påpeker Kaasa og utdyper at vi med stadig bedre behandling og overlevelse må flytte fokus til også å ivareta hele pasienten.

– Vi er opptatt av at livskvaliteten vektlegges i hele behandlingsforløpet. Dette innebærer å snakke åpent om døden, noe som er krevende men nødvendig. Når palliasjon vektlegges, bidrar dette også til mindre unødvendig behandling og dermed bedre livskvalitet for pasienten og pårørende.

Av Barbra Noodt, PhD, del av forskningsledelsen i Kreftklinikken, OUS/ UiO.

Neste artikkel