Selv om antall tilfeller av brystkreft øker, skjer det store fremskritt i behandlingsformer og medisinering. Det gjør at denne pasientgruppen har langt bedre prognoser enn tidligere.
I 2020 ble det registrert 3424 nye tilfeller av brystkreft i Norge. I 2022 var antallet økt til 4000, ifølge Kreftregisteret. Faren for å utvikle brystkreft får en bratt kurve i aldersgruppen 40 til 60 og holder seg stabilt høyt for dem over 60. Det er ytterst få unge kvinner som får brystkreft. Årsaken til brystkreft kan være arv, hormonelle faktorer og/eller livsstil, men er i mange tilfeller ukjent.
De aller fleste overlever brystkreft
Overlevelsesraten for brystkreftpasienter har aldri vært større enn den er i dag. For alle stadier samlet er det 92,5 prosent som fortsatt lever fem år etter påvist brystkreft. De viktigste årsakene til at flere overlever brystkreft er tidlig diagnostikk og bedre medikamentell behandling, kan overlege og professor Bjørn Naume ved avdeling for kreftbehandling på Oslo Universitetssykehus fortelle.
Bjørn Naume er en av dem som kan mye om brystkreft. Han har jobbet og forsket innenfor dette feltet i 28 år, og har siden 2001 sittet i arbeidsutvalget i Norsk brystkreftgruppe. Fra og med 2016 har han vært leder for gruppen.
Bjørn Naume
Overlege og professor ved avdeling for kreftbehandling på Oslo Universitetssykehus
Foto: UiO
Flere med metastatisk brystkreft lever lengre
Omtrent 20 prosent av brystkreftpasientene utvikler metastatisk brystkreft. Metastatisk brystkreft betyr at kreften har spredt seg til andre deler av kroppen enn bryst og nærliggende lymfeknuter, såkalt fjernspredning. Dette er å betegne som uhelbredelig, selv om behandling kan virke godt, og langt flere nå lever meget lenge med sykdommen under kontroll.
Spesielt gjelder dette for de som kommer innunder kategoriene hormonfølsom brystkreft og HER2-positiv brystkreft. HER2-positiv brystkreft var tidligere en kategori med mange tilbakefall og dårlige leveutsikter hvis man fikk spredning. I dag er dette bildet endret totalt, hvor denne gruppen nå ser ut til å ha best prognose ved spredning.
Årsaken er at man har blant annet fått en behandlingsform hvor man bruker antistoff som binder seg til HER2-molekylet, i kombinasjon med bruk av cellegift. I tillegg har man i den senere tid også fått utviklet antistoffer mot HER2 hvor cellegift bindes direkte til antistoffet, slik at man kan tilføre cellegift direkte inn i kreftcellene via antistoffene.
– Denne form for antistoffbehandling ser også ut til å kunne brukes på andre grupper av brystkreft med spredning, sier Bjørn Naume.
I tillegg har man fått enda mer effektive hormonbehandlingsprinsipper som gjør at pasienter med hormonfølsom brystkreft også har langt bedre prognose enn tidligere.
Trippel negativ brystkreft er den gruppen som har dårligst prognose ved spredning. Men også der skjer det positive ting. Det er gjort gode fremskritt med eksempelvis immunterapi og behandling med antistoff-legemiddelkonjugater.
Mye positivt i nyere forskning
– Det skjer veldig mye spennende innenfor hele feltet metastatisk brystkreft, kan Naume fortelle.
I tillegg til at nye medikamenter testes ut, vil han også trekke frem den forskningen som gjøres innenfor det å kartlegge de individuelle svulstene og deres mutasjoner.
– Dess mer vi vet om de individuelle svulstene og kreftsykdommen til pasienten, dess bedre kan vi sannsynligvis i fremtiden velge medisinering og behandling tilpasset den enkelte pasient, sier han.
I tillegg er det også stor forskningsaktivitet knyttet til hvordan man ved blodprøver kan følge behandlingseffekten av og få ut detaljert informasjon om kreftcellene til pasienten, underveis i behandlingen. Målet er at man lettere kan justere og gi rett behandling på et så tidlig tidspunkt som mulig. – Jeg blir ikke overrasket om vi i fremtiden vil oppleve at enkelte pasienter blir helt friske av brystkreft med spredning, sier Naume avslutningsvis.
Av Oddvar Meyer