Legene foreskriver medisiner som kan hindre tilbakefall av brystkreft. Likevel er det mange som ikke tar medisin slik legen anbefaler. Hvorfor er det sånn?
Flere enn 4 000 kvinner får brystkreft hvert år. Dermed er brystkreft den aller vanligste kreftformen blant kvinner i Norge. I løpet av livet vil cirka én av ti kvinner rammes.
– Sykdommen opptrer forskjellig. Noen ganger avdekkes det små forandringer i brystet som ses på mammografi. Da kan det ofte være mulig å operere det ut med forholdsvis enkle inngrep, kanskje kombinert med stråling. I andre tilfeller kan vi finne store, aggressive svulster som allerede har spredd seg til lymfeknuter og andre organer i kroppen. En slik krefttype krever langt mer behandling, og da benytter vi ofte en kombinasjon av cellegift, stråling og kirurgi, sier Finn Magnus Eliassen, overlege i bryst- og endokrinkirurgi ved Stavanger Universitetssykehus.
For de fleste pasientene innledes behandlingen med brystbevarende kirurgi der bare selve kreftkulen fjernes mens resten av brystet består. Som ledd i behandlingen får de fleste av pasientene stråling. Noen får også cellegift eller direkte behandling rettet direkte mot svulsten.
– Den intensive behandlingen kan vare fra noen uker til et halvt år, i enkelte tilfeller ett år. Deretter gir vi gjerne kvinnene en tablettbehandling som kan vare opptil fem eller ti år. Det er disse medikamentene som ofte ikke blir tatt som foreskrevet, sier Eliassen.
Finn Magnus Eliassen
Overlege i bryst- og endokrinkirurgi ved Stavanger Universitetssykehus
Foto: privat
Sammensatte årsaker
Hvorfor tar ikke kvinnene medisinene slik legen anbefaler? Det er mange og varierte årsaker til at kvinner hopper over å ta medisinen sin innimellom, kutter den ut i perioder, eller slutter helt.
– Den viktigste grunnen er nok at medisinene har en del bivirkninger, særlig fordi de setter i gang en ny overgangsalder for kvinnen. De som har vært igjennom en overgangsalder vet at det kan være mye ubehag knyttet til det. Mange opplever plager, og blant plagene er kanskje hetetokter det mest utbredte. Man kan også få leddstivhet og muskelverk. Noen kan få bivirkninger som er mer skjulte. Kvinnene kan oppleve at de blir mer irritable, får dårligere konsentrasjon, samt at de kanskje blir raskere og mer slitne enn før, forteller han.
Som kreftpasient har man ofte vært gjennom flere faser med behandling, som operasjon, stråling og cellegift. Det kan være vanskelig å finne riktig årsak til eventuelle ubehag. En av utfordringene legene står overfor er å finne ut av hva som er bivirkninger og hva som skyldes andre årsaker.
– Noen slutter bevisst med medisinene sine, men de kan også glemme dem. Hvis vi spør pasientene om de tar medikamentene så svarer de fleste at de gjør det. Om vi måler medisinkonsentrasjonen, eller teller pillepakker, så ser vi at det ikke alltid stemmer med hva de oppgir, til tross for at de fleste ønsker å følge opp behandlingen på en god måte, tilføyer han.
Den viktigste grunnen er nok at medisinene har en del bivirkninger, særlig fordi de setter i gang en ny overgangsalder for kvinnen.
– Vi må også huske at behandlingen ikke har en umiddelbar effekt. Det vi egentlig gjør er å prøve å behandle en potensiell skade i fremtiden, kanskje fem eller ti år frem i tid. Det er vanskelig å motivere pasientene til en behandling som kan gi plager i hverdagen. Ved å hjelpe pasienter å gjennomføre behandlingen, kan man hindre mange dødsfall.
Hva kan gjøres?
– Det trengs bedre informasjon og tettere oppfølging, samt en større bevissthet om dette blant behandlerne. Studier viser at leger har en mye høyere tro på at pasientene bruker de medisinene de skal enn det som er tilfellet. Det å ha en bevissthet rundt det faktum at ikke alle tar medisinene sine, og faktisk også spørre pasientene om de tar den – det er viktig.
– En annen ting er åpenhet rundt bivirkninger. Det er mye vi kan gjøre med bivirkningene hvis vi vet at de er der. Vi kan for eksempel bytte medisiner med alternativer. Da må legene få kunnskap om at pasienten sliter med behandlingen. Dette handler i stor grad om bedre dialog, poengterer Finn Magnus Eliassen.
Østrogenet påvirker kreftcellene
Rundt 75 prosent av kvinner som får brystkreft får en type som kalles hormonsensitiv kreft. Enkelt forklart har hormonsensitive kreftceller følere som leter etter østrogen, og bruker østrogenet som en slags bensin som får kreftcellen til å vokse raskere. Hvis kreftcellen ikke får østrogen, vil den heller ikke få ekstra energi til å vokse, dele eller spre seg.
– Vi benytter enten en medisin som fjerner østrogenet helt, eller en annen type som hindrer østrogenet i å feste seg på kreftcellene. Medikamentet som bryter ned og fjerner østrogenet brukes mest til de eldste kvinnene som er ferdig med overgangsalderen, mens yngre kvinner gjerne får en medisin som ikke stopper østrogenproduksjonen, men hindrer at østrogenet virker, fortsetter Eliassen.
– Behandlingen er anerkjent. Den ble først utviklet midt på 60-tallet og har god forbyggende effekt. Det er viktig at pasientene tar tablettene. Tar de dem ikke, vil de jo ikke ha noen virkning, avslutter Eliassen.
Av Tom Backe