Oslo universitetssykehus (OUS) tar hvert år imot rundt 6000 pasienter for strålebehandling av kreft. Dette gjør sykehuset til ett av de aller største sentrene for stråleterapi i Europa, forteller Sigbjørn Smeland, klinikkleder i Kreftklinikken ved OUS og Universitetet i Oslo (UiO). Vi ønsker å utnytte denne posisjonen enda bedre for å kunne utvikle og tilby pasientene stadig mer effektiv behandling, og unngå over- og underbehandling.
Barbra Noodt
Dr.philos, del av forskningsledelsen i Kreftklinikken, OUS/ UiO
Avdeling for medisinsk fysikk har ansvaret for å drifte de 17 stråleterapimaskinene ved sykehuset. I tillegg skal et nytt senter for protonterapi åpnes i 2023, med tre behandlings- og ett forskningsrom. Avdelingsleder Jan Rødal forklarer at senteret skal ligge på Radiumhospitalet og blir integrert med den øvrige behandlings- og forskningsvirksomheten. Protoner er en alternativ form for stråleterapi som gir enda bedre tilpasning av strålingen til kreftsvulsten, slik at man skåner det friske vevet mest mulig.
Århus universitetssykehus i Danmark er et ledende senter i stråleterapiforskning, og behandler nå de første pasientene på sitt nye protonsenter. OUS er i nær kontakt for å diskutere behandlingsprotokoller og bygge opp kompetanse til det norske senteret skal åpne.
Et godt miljø
Kreftklinikken har et unikt forskningsmiljø innen stråleterapi, som sammen med to andre strålesentre nå er blitt tildelt status som regionalt forskningsnettverk (NIRO). Det inkluderer leger, medisinske fysikere, biologer og stråleterapeuter som er avhengige av hverandre for å kunne utvikle teknologien videre. Professor Heidi Lyng er nettverkets leder. Hun forteller at kontakt mellom norske behandlingssentre og med de beste miljøene internasjonalt er viktig for å lære av hverandre, og bidrar til at resultater fra forskningen kommer pasientene til gode.
For å bedre effekten, kan strålebehandling kombineres med kirurgi, cellegiftbehandling eller nye lovende behandlingsformer. For eksempel har lege og professor Åslaug Helland satt i gang flere kliniske studier på lungekreft med en lovende kombinasjon av stråling og immunterapi. Lungekreft har tidligere vært en av kreftformene med dårligst prognose, men ny forskning gir stadig bedre utsikter.
Et tverrfaglig samarbeid
Som et resultat av forskningen, blir stråleterapi en mer og mer avansert og presis behandling. Når fysiker og forsker Taran Paulsen Hellebust forbereder en strålebehandling, kombinerer hun bilder av pasientens svulst med nøyaktige beregninger av hvor strålingen skal treffe og hvor stor dosen skal være, og om visse deler av svulsten skal få ekstra stor dose.
Tord Hompland, forsker i strålingsbiologi, har brukt medisinske bilder av kreftvev og utviklet en metode for å beregne oksygeninnholdet. Han forklarer at det ofte er oksygenmangel i kreftvev, noe som bidrar til å gjøre kreftcellene motstandsdyktige mot stråling. Metoden gjør det mulig å beregne i hvilken grad stråledosen må økes for å gi nok effekt. Som all utvikling av moderne stråleterapi, er dette arbeidet avhengig av tverrfaglig samarbeid mellom fysikere, informatikere, strålingsbiologer, radiologer og kreftleger. OUS/ UiO har et slikt samlet kompetansemiljø som bidrar i utviklingen.
Av: Barbra Noodt, dr.philos, del av forskningsledelsen i Kreftklinikken, OUS/ UiO