Skip to main content
Home » Sammen mot kreft » Kreft i spiserør og magesekk: Nye behandlingsformer og styrket samarbeid gir resultater
Sponset

Hvert år rammes 750-800 nordmenn av kreft i spiserør eller magesekk. Dessverre kommer man ofte sent i gang med behandling fordi pasienten ikke har oppdaget noe galt og diagnosen stilles sent. Heldigvis er det håp å spore innenfor nyere behandlingsformer.

– Dette er blant de mest alvorlige kreftformene vi ser, men heldigvis er den mulig å helbrede og begrense med moderne behandling.

Dette forteller Geir Olav Hjortland og Tom Mala, som begge er kreftoverleger ved Oslo Universitetssykehus, Ullevål. Hjortland arbeider med onkologisk behandling og Mala er kirurg. Begge er blant landets fremste innen behandling av denne krevende kreftformen.

– Dessverre er kreften ofte kommet så langt på diagnosetidspunktet at behandlingen blir meget omfattende og uten mulighet for helbredelse, sier de to.

Snikende symptomer

Pasienter som får diagnosen, har ofte gått lenge før symptomene får varselklokkene til å ringe. To av de vanligste symptomene på spiserørskreft er at mat setter seg fast og man opplever ubehag i brystet når man forsøker å svelge.

For kreft i magesekken kan det være smerter og ubehag i øvre del av magen, at man føler seg mett tidligere enn vanlig selv ved små måltid, eller at det tilkommer sure oppstøt som vedvarer, gjerne over flere uker. Lav blodprosent i kombinasjon med slike symptomer kan også være en indikator på at noe er galt, fordi svulsten kan blø.

– Man skal særlig være på vakt dersom vekten plutselig går ned uten at dette henger sammen med bevisst omlegging av kost og livsstil, sier de to kreftoverlegene.

Geir Olav Hjortland

Kreftoverlege ved Oslo Universitetssykehus, Ullevål

Ifølge Kreftregisteret fikk totalt 482 menn og 255 kvinner spiserørs- eller magesekkreft i 2021. Det er en stor overvekt av menn som rammes – og de fleste pasientene har en høyere alder, med en medianalder over 70 år. Sen diagnose bidrar til at kun en fjerdedel av pasientene, når man ser på alle pasientene samlet, er i live etter fem år.

Lyspunktet er imidlertid at vi de siste 15 årene har sett en betydelig bedring i overlevelse. Omkring en tredjedel av pasientene vil kunne tilbys behandling som gjør at de kan overleve kreftsykdommen. Denne gruppen har fått stadig bedre prognose. De resterende vil enten ha for langtkommet sykdom, eller kan ikke motta helbredende behandling av andre grunner som høy alder eller annen sykdom, forteller de to kreftoverlegene.

Behandlingsformer

Behandlingen av kreft i spiserør eller magesekk er omfattende og foregår på tre måter: Medikamentell onkologisk behandling, inkludert cellegift og immunterapi, strålebehandling og kirurgi (operasjon).

– Noen pasienter blir behandlet med alle disse tre behandlingsformene, og noen kun med én eller to av disse. Hvordan behandlingen legges opp, avgjøres vanligvis på et møte der man sammenfatter all informasjon om pasientens kreftsykdom og stadium, og der forskjellige lege-spesialister er med.

– Behandlingsresultatene er gjennomgående bedret over mange år, både innen onkologisk behandling, kirurgi og medikamentell behandling, sier Hjortland og Mala.

Tom Mala peker på kikkhullskirurgi med robot som et fremskritt i den kirurgiske håndteringen, og PET-scan som gjør det enklere å vurdere om det foreligger spredning av kreftsvulsten. Operasjon for kreft i spiserøret er et veldig stort inngrep, og dersom det foreligger spredning til andre organer, vil operasjon vanligvis ikke være aktuelt.

Behandlingsresultatene er gjennomgående bedret over mange år. Forskning og samarbeid er helt avgjørende for videreutvikling av behandlingstilbudet.

Geir Olav Hjortland og Tom Mala

Immunterapi

– I tillegg har vi det siste året hatt meget positive resultater innen bruk av moderne immunterapi, sier Geir Olav Hjortland. 

Mange av pasientene med spiserørskreft får strålebehandling og cellegift før de blir operert, og hos noen av pasientene blir svulsten borte av denne forbehandlingen.

– Der svulsten ikke er blitt helt borte, kan pasientene få immunterapi etter operasjonen. Dette reduserer risiko for tilbakefall av kreften. For de pasientene som ikke kan opereres, kan immunterapi sammen med cellegift være aktuell behandling med god effekt, sier han.

– Håpet er at vi fremover får enda flere behandlingsformer som baserer seg på bedre forståelse av hvordan svulsten vokser og sprer seg – og også hvordan behandlingen påvirker dette. Det er også viktig å kunne påvise kreften tidligere. Forskning og samarbeid er derfor helt avgjørende for videreutvikling av behandlingstilbudet, sier de to.

Tom Mala

Kreftoverlege ved Oslo Universitetssykehus, Ullevål

Norsk ekspertgruppe

I Norge har man fått til et godt og viktig samarbeid mellom sykehusene angående disse pasientene. Blant annet er det med støtte av Kreftforeningen etablert en ekspertgruppe for kreft i spiserøret på tvers av fire av landets ekspertmiljøer i Oslo, Bergen, Tromsø og Trondheim, sier Mala.

De to legene ønsker å komme med et lite hjertesukk til de pasienter og pårørende som blir rammet av kreft i spiserør eller magesekk: 

– Vi ser at det sjeldent kommer noe godt ut av at man forsøker å fordype seg på nettet om sykdommen. Der får man stort sett presentert ytterpunktene og det kan gi en veldig skjev fremstilling av ditt forløp og muligheter til behandling og overlevelse. Dessverre ser vi at pasienter kan miste motet av å lese statistikk og prognoser på nett. Men hver pasient er unik og må behandles og vurderes deretter, avslutter de to.

Av BMS

Fakta

Hva er immunterapi?

Den vanligste formen for immunterapi i kreftbehandling i dag er såkalte immun-sjekkpunkt-hemmere. Det er legemidler som fjerner «bremseklossene» i immunforsvaret. På den måten aktiveres pasientens eget immunsystem til å angripe kreftcellene direkte. Målet med behandlingen er å gjøre immunsystemet i stand til å oppdage og fjerne kreftsvulstene. Behandling med sjekkpunkt-hemmere er per i dag godkjent i Norge for flere kreftformer.

Kilde: Kreftforeningen

Next article