Home » Sammen mot kreft » Kampen mot kreft
Kreft

Kampen mot kreft

kvinne med kreft som klemmer mann
kvinne med kreft som klemmer mann
Statistikk fra Kreftregisteret viser at hele 75 prosent overlever kreften og blir friske. Foto: Getty Images

Hvert år får omtrent 34 000 nordmenn kreftdiagnosen. Det vil si at 93 mennesker hver dag året rundt får livet sitt snudd på hodet. En mann, kvinne, barn, bestemor, lege, lærer eller bussjåfør. Og livet endres for alle rundt; ektefelle, barn, foreldre, venner og familie. En kreftdiagnose berører alle rundt, ikke bare den som får påvist kreften.

Tidligere var kreftdiagnosen alt for ofte lik en sikker død. I dag er det heldigvis ikke slik. Statistikk fra Kreftregisteret viser at hele 75 prosent overlever kreften og blir friske. Disse blir behandlet med kirurgi, stråling og kjemoterapi. Eller andre legemidler. Legemidlene blir stadig bedre og mer presise med færre bivirkninger.

Mange er i full jobb selv med en kreftsykdom som blir behandlet. Andre sliter med bivirkninger, senvirkninger av behandlingen og utmattelse. En kreftbehandling er tøff for kroppen og tøff for hodet. Usikkerhet og stress preger hverdagen.

Oslo Cancer Cluster

Vi i Radforsk har etablert Oslo Cancer Cluster. Dette er et nettverk av ansatte fra store og små bedrifter som utvikler kreftbehandling og diagnostikk, kreftforskere fra universitet og sykehus og mange andre. Hensikten med Oslo Cancer Cluster er å få mennesker til å samarbeide på tvers av ulike faggrener og arbeidssteder slik at de sammen kan utvikle ny kreftbehandling raskere.

I 2015 åpnet statsminister Erna Solberg Oslo Cancer Cluster Innovasjonspark. Denne ligger rett ved siden av Radiumhospitalet og Institutt for kreftforskning og gjør at hele verdikjeden, fra forskning til klinikk til industri, er samlet på et sted. Dette er ekstremt viktig. Det er ofte ved uformelle møter ved kaffemaskinen at nye ideer og relasjoner oppstår.

Om få år åpner vi enda en ny del av Innovasjonsparken, da dagens bygning er helt full nå og vi har mange som ønsker å legge sin forskning og utvikling til oss. Innen 2023 er også et nytt klinikkbygg for behandling av kreftpasienter fra hele landet også på plass. Det er på tide. Vi andre kan ikke sitte i fancy kontorer når alvorlig syke pasienter må dele toalett og dusj på gangen.

Ser lyst på fremtiden

Ser vi framover så er det grunn til å være optimistiske for kreftrammede. Jeg tror at om ti år så vil mange flere få bedre behandling og overleve sin kreftdiagnose. Det krever imidlertid at vi alle trekker i samme retning. Det opplever jeg at vi gjør i Norge nå. Jeg ser fram til den nye stortingsmeldingen om helsenæring som regjeringen legger fram før påsken i år.

De signalene som har kommet så langt fra både helseminister og næringsminister er veldig lovende. Og meldingen i seg selv har virkelig mobilisert en svært engasjert bransje, som ønsker og har ambisjoner langt utenfor landets grenser. Helsenæringen er global, og vi kan spille en stor rolle i å utvikle morgendagens medisiner.

Spennende gjennombrudd

Kreft er det området vi i Norge er best på når det kommer til forskning. Innen utvikling av en del av kreftbehandlingen som heter immunterapi, der medisiner påvirker kroppens eget immunsystem slik at det selv går til angrep på kreften, er vi ledende innenfor vaksiner, onkolytiske virus og celleterapi. Her kan det komme spennende gjennombrudd fra bedrifter basert på norsk forskning om bare få år. Det samme innenfor CAR-T som nylig ble godkjent til bruk på barn med blodkreft her i Norge. Barn som ikke har effekt av standardbehandling, og som tidligere ville ha dødd så altfor tidlig. CAR-T er en behandling som er testet ut i Norge, og som kun fungerer på grunn av de såkalte Ugelstad-kulene som er funnet opp på 1970-tallet av doktor John Ugelstad, og fremdeles produseres her i landet.

Nye høyteknologiske medisiner

Jeg og flere med meg vil imidlertid gjøre mer innenfor celle- og genterapi. Vi mener at om vi bygger en spesialisert lab i det nye byggetrinnet i Innovasjonsparken for å produsere disse nye høyteknologiske medisinene, så kan vi bli verdensledende innenfor denne nisjen. Da kan vi utgjøre en betydelig forskjell innen utvikling av moderne og bedre kreftbehandling. Dette vil kreve en initial investering fra myndigheter, som vil betale seg inn igjen på kort tid.

Jeg og flere med meg vil imidlertid gjøre mer innenfor celle- og genterapi. Vi mener at om vi bygger en spesialisert lab i det nye byggetrinnet i Innovasjonsparken for å produsere disse nye høyteknologiske medisinene, så kan vi bli verdensledende innenfor denne nisjen. Da kan vi utgjøre en betydelig forskjell innen utvikling av moderne og bedre kreftbehandling. Dette vil kreve en initial investering fra myndigheter, som vil betale seg inn igjen på kort tid.

Av: Jónas Einarsson, daglig leder i Radiumhospitalets forskningsstiftelse (Radforsk),
[email protected]

Neste artikkel