Skip to main content
Home » Sammen mot kreft » Benmargskreft – kreftsykdommen der legene har mest å spille på
Blodsykdommer

Benmargskreft – kreftsykdommen der legene har mest å spille på

Benmargskreft, eller myelomatose, er den kreftdiagnosen der det finnes flest behandlingskombinasjoner. Ved andre kreftdiagnoser må legene gjerne gi tapt etter tre til fire tilbakefall. Ved benmargskreft er det ikke uvanlig at legene kan gi virkningsfull behandling helt opp til 10 tilbakefall. Noen til og med opp til 20.

Myelomatose er en kreftsykdom som rammer celler fra immunforsvaret i benmargen. Gjennomsnittsalderen for de som får myelomatose er slutten av 60-årene. Det vanligste funnet ved myelomatose er nedbryting av skjelettet. De første symptomene er ofte smerter i skjelettet og brudd. Det er også vanlig med slapphet og vekttap, samt nyresvikt.

– Det er forholdsvis enkelt å sette diagnosen, sier Fredrik Schjesvold, overlege ved avdeling for blodsykdommer ved OUS.

– Når pasienten kommer til legen med disse symptomene, vil legen sjekke blodprosenten. Den er vanligvis lav. Legen vil også sjekke senkningen, som vanligvis vil være høy, sier han videre.

Fredrik Schjesvold

Overlege, avdeling for blodsykdommer ved OUS og leder av Oslo Myelomatosesenter

Gode behandlingsformer

Myelomatose er en kreftsykdom pasienten må leve med. Schjesvold forteller at det kun er et mindretall som ikke får tilbakefall etter førstelinjebehandling.

– Vi har ingen andre diagnoser der vi gir så mange runder med behandling. Behandlingen vi gir er en kombinasjon av medikamenter, både ved førstegangsdiagnose og ved tilbakefall, sier han.

I løpet av de siste 20 årene har det skjedd mye innen behandling av myelomatose.

– Det har kommet mange nye medikamenter som virker. Vi har også funnet nye kombinasjoner av medikamenter. Dette har ført til at den gjennomsnittlige overlevelsestiden har økt fra 3,5 år i 2002 til 5 år i dag, sier Schjesvold, og legger til at potensialet hadde vært mye høyere dersom de kunne få bruke det som finnes av medikamenter og kombinasjoner.

Kilde: Kreftegisteret

En flaskehals

Det er nemlig flere medikamenter som har vist gode resultater, men som ikke blir godkjent til bruk i Norge av Beslutningsforum. Produktet er derfor ikke er tilgjengelig i det offentlige i Norge, men noen private aktører tilbyr denne behandlingen mot benmargskreft.

– De elleve mest aktuelle behandlingene i de tre førstelinjene, får vi ikke lov til å bruke i det offentlige. Av disse er to helt nye medikamenter og ni medikamentkombinasjoner. Enten får vi ikke bruke medikamentene i kombinasjoner som er best, eller så får vi ikke bruke kombinasjonene tidlig nok i sykdomsforløpet, sier Schjesvold, og legger til at det først og fremst skyldes økonomi, men også at systemet ikke legger til rette for kombinasjonsbehandlinger.

– Det er ekstremt frustrerende. Både for oss som skal behandle denne sykdommen, men ikke minst for pasientene.

Mye spennende forskning

Det forskes mye på myelomatose, og det er mange nye, spennende medikamenter på vei.

– For eksempel immunterapibehandling, også kalt CAR-T. Der pågår det nå to studier hos oss, der man i den ene tar ut pasientens immunceller, manipulerer dem så de angriper kreftcellene, for så å sette dem inn igjen. I den andre studien, bruker man et medikament for å manipulere immuncellene uten å ta cellene ut av kroppen. Disse studiene kan gi stor gevinst i fremtiden, sier Schjesvold.

Det forskes også videre på forskjellige typer kombinasjonsbehandlinger, både med allerede godkjente medisiner, og i kombinasjon med medisiner som ennå ikke er godkjent.

– Pasientene som kvalifiserer for disse studiene, får tilgang på helt nye medisiner som ikke er på det norske markedet ennå. De får en bedre behandling og mange lever også lenger. Mitt inntrykk er at pasientene er veldig takknemlige for å få være med, sier Schjesvold.

Kunne forlenget levetiden

Schjesvold forteller at fremtidsutsiktene hadde vært kjempebra dersom legene hadde tatt i bruk det som finnes av behandling.

– Men så lenge vi ikke kan det, står vi på stedet hvil. I dag bruker vi regimer med dårligere gevinst. Disse regimene hadde vi ikke brukt hvis vi hadde hatt andre alternativer. Hadde de andre 11 behandlingene vært tilgjengelig, er jeg sikker på at totaloverlevelsen ville blitt tre til fire år ekstra, sier han.

FAKTA OM BEHANDLINGSMULIGHETER

Det finnes flere behandlingsmuligheter:


Høydosebehandling med autolog stamcellestøtte – kalles også HMAS. Først får pasienten noen induksjonskurer med medikamentkombinasjoner. Deretter gis en behandling som stimulerer pasientens egen stamcelleproduksjon. Så høster man stamceller fra blodet og lagrer dem. I mellomtiden får pasienten en høydose cellegift, og deretter settes stamcellene tilbake.
Denne behandlingen gis til pasienter under grovt sett 70 år, som er friske fra før.
De som ikke tåler høydosebehandling, får den samme behandlingen, bortsett fra selve høydose av cellegift.

Proteasomhemmere – hemmer cellenes evne til å bryte ned proteiner.

Immunmodulerende stoffer – påvirker immunforsvaret og hvordan kroppen lager blodkar.

Antistoffbehandling – Disse stoffene binder seg som overflatemarkører på kreftcellene slik at immunforsvaret oppdager dem lettere.

Steroider – De fleste medikamentkombinasjonene inneholder også steroider som tar livet av blodkreftceller.

Strålebehandling – tilbys noen pasienter, men brukes sjeldnere og sjeldnere.

Olav Ljøsne er lederi Blodkreftforeningen. Foto: Eddy Grønset

En tungrodd prosess

Olav Ljøsne er leder i blodkreftforeningen. Han mener Beslutningsforum, slik det fungerer i dag,  ikke er noen bra løsning.

– Hele prosessen er veldig tungrodd og det brukes altfor mye tid. Prosessen med godkjenning i Legemiddelverket, tar også lang tid. De ligger etter i det uendelige med å gå gjennom og godkjenne nye medisiner, sier Ljøsne, og legger til at dette skaper mye usikkerhet blant pasientene.

– Legene og sykehusene er flinke til å bruke det de har tilgjengelig av medisiner. Og de klarer også  å gjøre visse unntak ved behov. Men det skaper mye usikkerhet og uro blant pasientene når man hele tiden må stille spørsmål ved om man får de riktige medisinene, sier han.

Etterlyser åpenhet

Ljøsne etterlyser også mer åpenhet rundt prosessene.

– Beslutningstakerne sier de lytter til leger og eksperter de syns det er viktig å snakke med. Men vi får ikke vite hva de sier. Det er også lite åpenhet rundt prisen. Beslutningsforum sier at dette er for dyrt, men prisen er hemmelig. Det gjør at det blir veldig vanskelig å argumentere mot avslaget, sier han.

Mer aktiv under koronapandemien

Koronaviruset satt en plutselig stopper for mange av aktivitetene i Blodkreftforeningen. Men det betyr ikke at foreningen ligger nede.

– Vi kjører på, og er mer aktiv enn noen gang. Vi bruker både internett, Facebook, Twitter, e-post og brev, og vi har planlagt åtte webinarer fremover for medlemmene våre. Vi oppfordrer lokallagene våre til å holde kontakt med hverandre. Vi skal også ha et kurs i digital kommunikasjon for lokallagene. Likepersonmøtene foregår som før. De er stort sett basert på telefonkontakt, sier leder Olav Ljøsne.

Må fortsette behandling

Ljøsne er veldig opptatt av at pasientene skal fortsette med behandlingen sin, også under koronapandemien.

– Vi vet at en del pasienter er usikre på å reise til sykehus for behandling. Vi har også fått tilbakemeldinger på at noen fastleger har nølt med å henvise pasienter videre. Men på sykehusene og på poliklinikkene går behandlingene som normalt. Det er veldig viktig at man fortsetter behandlingen sin. Det prøver vi også å kommunisere til medlemmen våre, sier han.

Vil du bli medlem av blodkreftforeningen eller støtte foreningens arbeid? Besøk: https://www.blodkreftforeningen.no

Tekst: Marte Frimand, [email protected]

Next article