Det har skjedd en rivende utvikling innen behandling av benmargskreft, og utvalget av nye medisiner gir legene større spillerom. Det har gitt resultater og behandlingsformene er i kontinuerlig forandring.
– Den største forskjellen på dagens behandling i forhold til hva vi gjorde før, er å gi en mye større grad av kontinuerlig behandling. Det betyr at hvis pasientene får, og tåler, en optimal behandling så er de heller aldri uten behandling. Denne måten å behandle på ser vi at gir en overlevelsesgevinst og er en tilnærming til sykdommen som om den var en kronisk sykdom som må kontrolleres, og ikke en kreftsykdom som man gir kurer for, sier Fredrik Schjesvold som er overlege og leder av Oslo Myelomatosesenter.
Flere medisiner samtidig
I dag har det blitt langt vanligere å kombinere flere forskjellige typer medisiner samtidig. Tidligere var det bare vanlig å gi flere medisiner samtidig til de unge pasientene, men i dag gis det slik behandling også til de eldre pasientgruppene.
– Pasientene blir også stående lenger på medisiner hvis de tåler dem godt. Før fikk de yngste først en forbehandling, deretter en høydosebehandling, og ingen ting etter denne. I dag blir de aller fleste pasientene satt på en vedlikeholdsbehandling etter høydosebehandlingen. Ved tilbakefall var det heller ikke vanlig å gi mer enn ett medikament samt kortison, men nå får pasientene gjerne en behandling som består av tre medikamenter.
Det utvikles nye medikamenter hele tiden, det har også gitt legene et større spillerom og flere muligheter til å prøve alternativer.
– Derfor bytter vi også i større grad medikamenter istedenfor å prøve de samme medikamentene igjen og igjen. Vi vet at når vi gir den samme behandlingen flere ganger vil den etter hvert også fungere dårligere. Det er enda en grunn til at det er fint at vi stadig får flere alternative medikamenter.
Flere pasienter deltar i kliniske studier
En annen stor forskjell som Schjesvold peker på er at det er mange flere pasienter som går inn i kliniske studier i dag enn det var for ti år siden.
– Ved vårt sykehus er det faktisk så mange som 80 prosent som inngår i kliniske studier. Disse pasientene får dermed tilgang til medikamenter som de ikke ville fått tilgang til om de ikke hadde deltatt i studien. Antallet pasienter som deltar i studiene har økt markant de siste fire årene. Pasientene setter også pris på at det er mange studier tilgjengelig, samtidig viser det jo at Norge er med i utviklingen og ikke bare venter på nye medikamenter og behandlingsformer fra utlandet, sier han.
Større grad av overlevelse
Antallet pasienter som lever etter fem år, den såkalte «femårsoverlevelsen», har gått betydelig opp de siste årene:
– Det er nok et bevis på at alle de nye behandlingsmåtene til sammen har en positiv effekt. Dagens pasienter får ikke bare et lenger liv med dagens behandling, men de får også et bedre liv med færre plager.
Hvordan blir fremtidens behandling?
– I fremtiden tror jeg at vi kommer til å behandle myelomatose med en kombinasjon av medikamenter som gjør at vi klarer å holde sykdommen i sjakk slik at pasientene ikke får tilbakefall mens de lever og at de dør av andre ting enn kreften, for en stor andel av pasientene.
– Hvis de kombinasjonene av behandling som vi utvikler blir så gode at vi får mistanke om at pasientene ikke får tilbakefall uansett, så kan kanskje det neste nivået være å stoppe behandlingen. For de som har de mest aggressive kreftformene vil det nok også være aktuelt å bruke enda mer avanserte behandlingsformer som retter seg mot immunforsvaret. Men akkurat hvordan fremtiden kommer til å bli er vanskelig å si, sier Schjesvold til slutt.