Om 15 år vil 50 prosent flere nordmenn få kreft, viser prognoser. En av de største utfordringene vi står overfor, er hvordan det påvirker arbeidslivet. Nå haster det å ta grep.
Av Anne Lise Ryel, Generalsekretær i Kreftforeningen
Å få en kreftdiagnose, snur livet opp ned. På arbeidsplasser landet rundt opplever mange at pulten til kollegaen blir stående tom – noen ganger for en periode, andre ganger for godt.
Det koster Norge 19,5 milliarder kroner årlig at kreftpasienter forsvinner fra arbeidslivet, viser en fersk rapport fra Oslo Economics. Denne kostnaden er like høy som alle kostnader i helsevesenet til sammen. Derfor må vi gjøre alt vi kan for at så mange som mulig kommer tilbake til jobb etter kreft.
Kreftfri, men ikke frisk
Takket være avansert behandling og bedre diagnostikk overlever syv av ti nordmenn kreft. Men, å være kreftfri betyr nødvendigvis ikke at man er frisk. Minst én av tre får senskader og mange opplever en vanskelig hverdag etter at de ble kreftfrie. Det sier seg selv at det er tøft å møte både egne og arbeidsgivers krav når du kanskje bare har 30 prosent av den kapasiteten du hadde før sykdommen.
Vi har spurt over 1000 pasienter i arbeidsfør alder om hvordan kreftdiagnosen har påvirket arbeidslivet. Halvparten svarte at de hadde opplevd utfordringer med å være i arbeid eller komme tilbake til arbeid. Halvparten mente også at arbeidstilknytningen deres var endret som følge av kreftsykdommen. Disse tallene bekrefter det vi har sett i andre undersøkelser.
Milliardtap
Det snakkes stadig om dyre kreftmedisiner og budsjettsprekker i helsesektoren. En viktig debatt, uten tvil. Men, vi er nødt til å nyansere bildet. Kreftbehandling stod for kun ti prosent av de totale samfunnskostnadene av kreft i Norge i 2017. De resterende 90 prosentene er knyttet til dødsfall, tap av livskvalitet og den manglende evnen til å bidra i samfunnet etter kreft.
Når det forventes at det vil være omtrent 50 000 nye krefttilfeller i år 2035, så betyr det også at antallet som overlever kreft vil bli mye høyere. Hvis vi ikke rigger oss nå, kommer mange av disse til å ufrivillig falle ut av arbeidslivet.
Klarer vi å legge til rette for at flere av fremtidens kreftpasienter kan stå i jobb, så sparer vi ikke bare samfunnet for enorme utgifter – vi gir også mer mening til den enkeltes liv. For det er ingen tvil om at kreftrammede vil jobbe, det er viktig for både livskvaliteten og identiteten.
Ulike behov krevet ulike tiltak
Det første vi må ta tak i er tilrettelegging på arbeidsplassen. Vi vet at ikke alle med senskader får den tilretteleggingen de har behov for – og krav på. Det offentlige og arbeidsgivere må samarbeide og lage bedre systemer for å møte den ansattes behov. For mange kreftrammede er det også avgjørende med en mer fleksibel sykepengeordning. I dag får man sykepenger i inntil ett år, og vi tror at en ordning hvor sykepengene kan spres over to år vil føre til at flere returnerer til arbeidslivet – uten at det vil koste mer.
Det haster at det offentlige, politikere og arbeidsgivere går i dialog om milliardutfordringene. Vi må stå klare til å ønske tusenvis av flere kreftoverlevere velkommen tilbake til pulten sin.
Fakta om kreft og arbeidsliv:
- Omtrent 40 prosent av alle som får kreft er i arbeidsfør alder.
- Hvilken kreftdiagnose og hva slags behandling man får, har stor betydning for hvor lenge man blir borte fra jobb, i hvilken grad arbeidsevnen blir påvirket og hva slags tilrettelegging man trenger.
- Senskader som kronisk tretthet, nerveskader, smerter, konsentrasjonsproblemer, søvnproblemer eller psykiske reaksjoner, kan svekke evnen til å utføre arbeidet.
- Det er viktig, og en plikt for arbeidstakere å ha dialog med arbeidsgiver underveis i kreftbehandlingen. Da blir det enklere å tilrettelegge slik at man helt eller delvis kan komme tilbake til arbeid.
- Kreftforeningen erfarer at mange arbeidsgivere ikke er kjent med alle tiltakene og ordningene som finnes gjennom Nav, som gjør det mulig å tilrettelegge.