Kreft kan være lokalisert til et enkelt sted i kroppen, eller være spredt til flere organer. Ved spredning kan kreften i noen tilfeller kun være lokalisert til ett eller flere isolerte områder. Onkologisk forum vil i 2024 fokusere på behandling av lokalisert kreft, enten primærsvulster eller spredningssvulster. De minst invasive behandlingsmetodene, nemlig nåleablasjon og fokusert strålebehandling, skal ha spesielt fokus på årets møte.
Nåleablasjon og fokusert strålebehandling er komplementære teknikker som muliggjør effektiv, ikke-invasiv behandling av lokaliserte kreftsvulster. Prinsippet er at man utsetter en svulst for stor nok energi til å sette i gang en ikke-reversibel ødeleggelse av svulsten. Ved ablasjon plasseres en eller flere nåler (egentlig antenner) i eller rundt svulsten, som så blir varmet opp til svulstvevet er fullstendig ødelagt («abladert»). Det er svulster i leveren som er vanligst å behandle med ablasjon, men teknikken brukes også i nyrer, lunger og skjelett.
Ved stereotaktisk strålebehandling (fokusert strålebehandling) avsetter man en høy stråledose i svulsten. Behandlingen kan gis som én enkeltbehandling eller spres over flere behandlinger (vanligst 3-8). fokusert strålebehandling kan gis med målsetting om å kurere pasienten, som ved lokalisert lungekreft. Ved kreft med begrenset spredning er målsettingen med fokusert strålebehandling best mulig lokal kontroll. De vanligste lokalisasjonene er da lunge, hjerne, lever og skjelett, men behandlingen kan i prinsippet brukes for lokaliserte svulster de fleste steder i kroppen.
Gir lite bivirkninger
Fordelene med nåleablasjon og fokusert strålebehandling når man sammenligner med kirurgi, er at behandlingene er lite invasive og relativt skånsomme for pasienten. Dette muliggjør effektiv lokalbehandling også i tilfeller hvor kirurgi ville ødelagt pasientens livskvalitet. Nåleablasjon kan som oftest gjøres ved at nålen settes direkte inn i svulsten gjennom pasientens hud. Fokusert strålebehandling gis som ved normal strålebehandling. Utfordringene ligger i å 1) plassere nålen eller strålene på riktig sted, og 2) levere riktig mengde energi til svulsten slik at den blir ødelagt uten å ødelegge omkringliggende vev.
Plassering av ablasjonsnåler har vanligvis blitt gjort ved hjelp av ultralyd og med pasienten i narkose. Man kan også bruke CT-bilder for å presist plassere nålene i ønsket vev. Fokusert strålebehandling gis alltid på bakgrunn av CT-bilder, og på grunn av utvikling i bildetaking kan begge behandlinger gis med høy presisjon – også i tilfeller hvor svulsten beveger seg. Både nåleablasjon og fokusert strålebehandling sparer i stor grad vevet rundt og gir derfor lite bivirkninger på kort og lang sikt.
Brukes stadig oftere
Oppsummert muliggjør nåleablasjon og fokusert strålebehandling god lokalbehandling for pasienter som ikke tåler eller ønsker kirurgi, eller i tilfeller hvor gevinsten av kirurgi er uklar. Nåleablasjon brukes stadig oftere som erstatning for kirurgi. Selv om nåleablasjon og fokusert strålebehandling er tilgjengelig over tid, mangler det fremdeles forskning som dokumenterer flere aspekter ved behandlingene.
I Norge foregår nå en randomisert studie (NEW-COMET) som sammenligner nåleablasjon og kirurgi for pasienter med leverspredning fra tarmkreft. Lokalt tilbakefall og langtidsoverlevelse blir de viktigste resultatene fra studien. For fokusert strålebehandling er det planlagt å gjøre en større nasjonal kartlegging og samordning av praksis som utgangspunkt for studier basert på data samlet i et planlagt nasjonalt stråleterapiregister.
Av Monica Eidem, Thomas Karsten Kilvær og Åsmund Avdem Fretland