Depresjon er en tilbakevendende lidelse der om lag halvparten får tilbakefall. Rundt 40 prosent responderer ikke tilfredsstillende på medisiner eller behandling. Ny forskning ser likevel lovende ut for denne gruppen.
Depresjon er en samling med symptomer. For å få en diagnose, må man
ha opplevd to av tre kjernesymptomer som er enten mangel på glede og
interesse, nedsatt stemningsleie eller nedsatt energi i minst to uker.
Det forteller Ragnhild Bø, psykolog og postdoktor ved Psykologisk
institutt ved Universitetet i Oslo.
– I tillegg må
man ha minst to av følgende tilleggssymptomer: problemer med søvn,
konsentrasjonsvansker eller beslutningsvansker, endring av appetitt
eller vektforandring, psykomotoriske endringer som rastløshet, apati,
redusert selvtillit eller selvfølelse, økt skyldfølelse, og tanker om
død eller selvmord. Disse symptomene må være i en sånn grad at det
påvirker funksjonen sosialt eller på skole eller jobb, sier Bø.
Flere typer depresjon
Bø forteller at risikoen for tilbakefall øker med antall depressive episoder. I gjennomsnitt har man fra fire til ni episoder i løpet av livet. Én av fem nordmenn vil oppfylle kriteriene for depresjon en gang i løpet av livet. Dobbelt så mange kvinner som menn får depresjon. Det finnes også flere forskjellige typer av lidelsen.
– Vi har både enkeltstående depressive episoder og tilbakevendende depresjon. De kan være av ulik alvorlighetsgrad, og kan være med og uten psykotiske symptomer. I tillegg har vi dysthymi, som har mindre intense og færre symptomer enn en depressiv episode, men som til gjengjeld må ha vart over minst to år. Depressive episoder kan også inngå som ledd i en bipolar lidelse, sier Bø.
En depresjon kan fremstå på mange forskjellige måter. De fleste har også andre psykiske lidelser i tillegg. Over halvparten har angstdiagnoser.
– Dette gjør at kompleksiteten øker betraktelig. En studie viste at det finnes over tusen unike symptomprofiler ved depresjon, sier Bø.
Ragnhild Bø
Psykolog og postdoktor ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo
En sammensatt lidelse
– Siden depresjon er en sammensatt lidelse, kan den være vanskelig å behandle. Depresjon er også den vanligste psykiske lidelsen hos voksne på verdensbasis, og er blant de ledende årsakene til uførhet. Det gjør depresjon til en av de dyreste lidelsene vi har, både sosialt og økonomisk, sier Bø.
Den vanligste behandlingen av depresjon er kognitiv adferdsterapi og antidepressiver, gjerne i kombinasjon.
– Likevel opplever mange at behandlingen ikke hjelper. Om lag 40 prosent responderer ikke noe eller bare delvis på behandlingen, sier Bø.
Ny forskning
Heldigvis er det mye ny og spennende forskning på gang for behandling av depresjon. Bø og hennes forskergruppe holder på med en studie på en behandlingsform som skal endre oppmerksomhetsfokuset.
– Vi ser en oppmerksomhetsskjevhet mot negativ informasjon hos mennesker med depresjon. De legger lettere merke til det negative i ord, ansiktsuttrykk og bilder. Vi antar at det trigger negativt humør, sier Bø.
Nå tester de ut en databasert oppmerksomhetstrening som skal endre oppmerksomheten mot mer positivt materiale.
– Denne behandlingen har vist god effekt på de som sliter med restsymptomer etter behandling. Kanskje vi i fremtiden kan tilby en medikamentfri behandling til de som ikke responderer på medikamenter eller som ikke ønsker å ta medisiner, sier Bø.
Av Marte Frimand