Et psykisk avtrykk

Den populære legen Kaveh Rashidi mener mangelen på beskyttende faktorer kan forverre den psykiske tilstanden hos enkelte mennesker.

Sosialisering, fysisk aktivitet, mestringsfølelse og ikke minst gode rutiner er i følge lege og forfatter Kaveh Rashidi gode eksempler på eksisterende beskyttende faktorer vi alle besitter. Da dette nærmest over natten ble fratatt mennesker over hele verden, ble plutselig frykt, hamstring og dommedag den nye hverdagen for mange. Det tror den populære legen kan ha gitt et psykisk avtrykk hos de med tilbøyelighet for psykiske helseplager.

– De fleste av oss har godt av å sosialisere seg med andre mennesker. Dermed er koronapandemien en situasjon som i seg selv ikke er positiv for den psykiske helsen i samfunnet vårt. Blant annet tror jeg enkelte kan få sin psykiske tilstand forverret, nettopp fordi beskyttende faktorer ikke lenger er beskyttende. Dette kan eksempelvis ramme de som tidligere ikke har kjent på, eller i verste fall ennå ikke fått en diagnose av psykiske lidelser som angst og depresjon. Når de nå møter en helt ny hverdag uten noe å støtte seg på, kan det bli tøft for mange å bli møtt med et psykisk trykk de nødvendigvis ikke er beredt på, forklarer Rashidi.

Ung pasientgruppe

Den populære legen er aktiv både på Twitter og som skribent, og har som følge av sin egne unge alder også en ung pasientgruppe. Han forteller blant annet at dette betyr færre kroniske og døende pasienter, men også flere med psykiske helseplager.

– Jeg tror en større andel mennesker med psykiske lidelser har behov for hjelp, spesielt knyttet til situasjonen vi er i akkurat nå, men det er ikke dermed sagt at alle med psykiske lidelser har et større behov nå enn tidligere. Samtidig tror jeg òg det er flere av de som har tilbøyelighet for psykiske helseplager som vil trenge hjelp til forebyggelse, sier Rashidi.

– Som med de fleste andre kriser vil ting over tid normaliseres, og det virker som at mange har senket skuldrene sine sammenliknet med hvor anspent det var da viruset herjet på sitt verste. Dog tror jeg at pandemien kan ha påført mange mennesker ekstra mye stress, og at psykiske lidelser i større grad har blitt mer fremtredende, legger han til.

Kanskje er du frisk?

Like før samfunnet ble snudd på hodet, ga Rashidi ut en bok om alt det syke vi gjør for helsen vår, kalt «Kanskje er du frisk». Boken omhandler det skeptiske blikket industrien bak diagnoser, behandlinger, medisiner og utredninger, og det vanskelige skillet mellom det å være syk og det å være frisk.

– Psykiske lidelser er et veldig godt eksempel på den vanskelige problematikken rundt det å være syk og det å være frisk. Å for eksempel kalle enhver motbakke i livet for en depresjon, eller å selv si du lider av sosial angst når du i realiteten egentlig bare er en sjenert person er å gjøre seg selv en gigantisk bjørnetjeneste, påpeker Rashidi.

I tilfeller der mennesker selv legger listen på hva som er friskt litt høyt, mener allmennlegen at det også blir mye enklere å gjøre seg selv mer syk enn nødvendig.

– Dette kan handle om helt hverdagslige smerter som for eksempel ubehag i korsryggen. For enkelte er denne smerten grunn nok til å oppsøke legen, få konsultasjon fra en kiropraktor eller et treningsopplegg fra en fysioterapeut, mens det er for andre er en smerte som vil komme og gå av seg selv. Med andre ord har vi alle selv makt over hvor syk vi velger å bli. Det kommer an på hvordan du definerer deg selv, sier Rashidi.

Oppretthold rutiner

Som tips til hvordan å håndtere hverdagen på best mulig måte, forteller Rashidi at det er lurt å prøve å opprettholde de rutinene man klarer, og at man bruker de digitale flatene for å ikke miste andre faktorer som mestringsfølelse på jobb og sosialisering med venner.

– Ikke slutt med å stå opp om morgenene bare fordi du ikke fysisk behøver å møte opp på kontoret 08.00. Gå med vanlige klær, og forsøk å leve et så normalt liv som mulig i denne unormale hverdagen. Trenger du hjelp, ta kontakt med fastlegen din som selv under pandemien i løpet av fem dager skal kunne tilby alle pasientene sine en time.

Av: Andreas Aguilera Myrvold, [email protected]