På et tidspunkt ønsket Mats Grimsæth (26) å ta sitt eget liv. Nå oppfordrer eventyreren alle om å ta et oppgjør med egen åpenhet rundt psykisk helse.
Med titler som eventyrer, seiler, naturfotograf og foredragsholder, har Mats en imponerende merittliste, tross ung alder. Gjennom reisene sine har han støtt på mang en utfordring, og trosset iskalde hav, ensomhet, og livsfarlige naturkrefter. Likevel er det i samfunnet han har hatt størst angst, og følt seg mest utilpass. Han forteller om en oppvekst hvor han følte seg utenfor, alene, og hadde mye sinne.
– Jeg ble daglig mobba fordi jeg var tynnere enn de andre. Jeg var han som ikke passa inn, men som så gjerne ville – så jeg begynte å gjøre alt i min makt for å bli en av de kule gutta. Jeg ble en pøbel, og begynte å mobbe andre for å heve meg selv, siden jeg visste hvor mye ord kunne skade. På skolen så det nok etter hvert ut som om jeg hadde venner og passet inn, men når jeg kom hjem lå jeg bare i senga og var utslitt. Der lå jeg alene og gruet meg. Jeg gruet meg til hvor langt jeg kom til å ta det for å imponere de andre.
Tøffe gutter snakker ikke
En mørk dag i slutten av tenårene, var Mats så langt nede at han til og med vurderte selvmord.
– Jeg gikk til psykolog, hadde en stabil familie, og ble oppfordret til å snakke om alt. Men, selv om jeg hadde dette rundt meg, så klarte jeg ikke å dele alle tanker. Tøffe gutter snakker jo ikke om hvordan de egentlig har det?
Grimsæth forteller at en gjengående setning når han snakker med pårørende til noen som har tatt livet sitt er: «Men han var jo så glad og god mot andre?»
– Det er som regel de vi minst venter at skal ta livet sitt som gjør det, fordi de som meg ikke får til å snakke om hvordan de egentlig har det. Jeg hadde flere planer klare, men fikk og søkte heldigvis riktig hjelp i tide.
Omringet seg med riktige folk
Mats har vokst opp med havet under føttene, og alltid følt en mestring rundt seiling og andre naturopplevelser. Dette ble et fristed for den unge eventyreren. Men – det trøblete livet på land skulle etter hvert også få sitt vendepunkt.
– Det tok tid, men med god hjelp fra forskjellige terapeuter forsto jeg at jeg var bra nok som jeg er. Jeg måtte omringe meg med de menneskene som jeg virkelig kunne være meg selv rundt, og de som ga meg energi. Jeg begynte å gjøre det som gjorde meg glad, og sørget for at jeg hadde det bra før jeg brukte for mye tid på andre.
26-åringen tror samfunnet generelt har blitt flinkere til å snakke om psykisk helse, men at mye fortsatt gjenstår.
– Barske menn kan også ha ting de sliter med. Mange føler vel fortsatt at man må holde slikt skjult – at man er deprimert, sliter med angst – hvis man skal bli oppfattet som tøff og suksessfull. Dette mener jeg må endre seg. Hvis du er ordentlig tøff, så tør du også å snakke om de tingene i livet som ikke er bra.
Skinnet kan bedra
I tillegg til å være eventyrer, seiler og fotograf på heltid, holder Mats foredrag hvor han ønsker å inspirere andre til å ta tak i egen psykisk helse.
– Gjennom disse foredragene har jeg møtt all slags mennesker, og jeg er ikke overrasket lenger over hvem som har litt ekstra bagasje. Jeg har pratet med barske politimenn som endelig tør å dele at de er sykemeldt fordi hverdagen har vært litt ekstra utfordrende. Jeg har pratet med unge og eldre – de som har en diagnose og de som ikke har det. De som virkelig forstår at de trenger hjelp for å komme videre, og de som allerede får hjelpen. Jeg har møtt suksessfulle ledere, og de som havner utenfor. Det alle har til felles er at på slutten av dagen så er de mennesker med bagasje, sånn som alle andre.
Mats har spesielt ett mantra om veien videre innen psykisk helse; at alt stater med åpenhet.
– Det kan bli så mye bedre, sier Mats avslutningsvis.
Av Morten Risberg