Komikeren, skuespilleren og programlederen, alltid med et stort smil midt i ansiktet, en morsom kommentar og et voldsomt engasjement for de som sliter. Det kan virke som at Elses engasjement er ustoppelig, spesielt rundt temaer som åpenhet, psykisk helse og selvmord.
– Selv om det ikke er en «quick fix», så tror jeg ingenting blir
verre av å snakke om det. Samtidig må vi huske på at psykiske lidelser
er et så stort og komplekst problem at det er vanskelig å finne noen
enkel løsning. Jeg tror på åpenhet, men vi må samtidig huske på at det
bare er ett skritt på veien, sier Else og viser til Verdensdagen for
selvmordsforebygging som var forrige måned.
– Men
om engasjementet på for eksempel verdensdager smitter over på de 364
andre dagene i året, så kan vi endelig kanskje snakke om en smitteeffekt
som er god. Det beste ville være om åpenhet som dette i det offentlige
rom fører til at flere vil tørre å ta kontakt med helsevesenet, en venn,
familie, kollega eller fastlege. Ufarliggjøre det å si høyt at man
trenger hjelp, sier hun videre.
Ingen forskjell på fysisk og psykisk helse
For Else er det helt naturlig å snakke med venner og familie om psykisk helse.
– På privaten prøver jeg å snakke om psykiske greier på samme måte som fysiske greier, sier Else, og forteller at hun heller ikke er redd for å være masete.
– Kanskje tørre å være litt masete innimellom, for eksempel ved å tørre å stille direkte spørsmål når vi er bekymret for noen rundt oss. Jeg er absolutt ikke noen verdensmester her, men vi må prøve å tåle å høre at andre ikke har det bra.
Tung bagasje
Komikeren mistet selv moren sin i selvmord da hun var 11 år gammel. 17 år senere mistet hun broren på samme måte. Dermed har hun vært nødt til å forholde seg til temaet.
– Jeg er ikke politiker, jeg er ikke noen ekspert, annet enn at jeg har måttet forholde meg til det uforståelige: At min mor og bror, som på utsiden hadde alle forutsetninger for å være lykkelige, likevel tok livet sitt, sier hun.
Med den bagasjen, har hun kjempet for åpenhet, gjerne ved bruk av humor. Det har ført til to forestillinger, en bok og dokumentarserien «Else om: selvmord».
Må jage bort spøkelsene
På spørsmål om hva hennes beste tips er, til de som ikke tør å snakke om selvmord, understreker Else at hun ikke er noen ekspert, men at hun syns det er viktig å trenge seg litt på.
– Historiene om folk som dør i selvmord er ulike. Det viktigste fellestrekket er psykiske lidelser og at årsaken er sammensatt. En psykolog tegnet en gang følgende bilde for meg: «Siden vi tror at det er spøkelser på loftet, går vi aldri opp på loftet. Dermed lever spøkelsene. Hvis vi tar med oss en venn og en lommelykt, så er det ikke noen spøkelser der», sier hun.
– Jeg er lommelykten! Du er lommelykten! Blir du bekymret når du hører dette, fordi du tenker på noen rundt deg som ikke har det så bra, så bruk den følelsen: Ring! Tving deg på! Det gjør det i hvert fall ikke verre, sier hun videre.
Av Marte Frimand