Persontilpasset medisin bedrer livskvaliteten

Astma er en sykdom som kan påvirke livet i betydelig grad. Med dagens medisiner kan likevel de fleste astmatikere leve et liv med svært få plager.

Ved astma hovner bronkieveggene opp på grunn av betennelse. Luftpassasjen i luftrørene blir smal og trang, og det blir tungt å puste.

– Brystet føles tett og det kommer pipelyder, særlig når man puster ut. Det er tyngre å puste under aktivitet enn i ro, og det er også vanlig med hoste med slim fra luftrørene. Ofte om natten, og særlig hos barn, sier Sverre Lehmann, overlege og avdelingsdirektør ved Haukeland Universitetssykehus og Universitetet i Bergen.

Han forteller at astmaplagene kan variere fra dag til dag, og at de kan bedres både av astmamedisiner og spontant.

Oppfølging hos fastlegen

– Allmennpraktiserende leger i Norge kan mye om astma, og de fleste med astma får diagnosen og god behandling hos fastlegen, sier han. 

I tillegg til en grundig samtale og undersøkelser, gjøres måling av lungekapasitet. Det tas også blodprøver for å kartlegge allergier og betennelse i kroppen.

– Når diagnosen er stilt, er det viktig med en grundig informasjonssamtale om hva astma er, hva sykdommen kommer av og hvordan det er å leve med den. Samtalen dreier seg også om riktig bruk av medisiner, og det legges en behandlingsplan, sier han. 

Målene med moderne behandling er høye, og de er mulige å oppnå hos de fleste. Lungekapasiteten skal være normal, symptomene sjeldne og lite plagsomme, og det skal ikke forekomme alvorlige forverrelser og sykehusinnleggelser på grunn av astma. Nattesøvnen skal være uforstyrret av astmaplager.

Henvises til spesialist

Hvis astmadiagnosen er usikker, eller behandlingen virker utilfredsstillende ved oppfølging, henviser fastlegen videre til en lungespesialist. Der gjør man blant annet såkalt provokasjonstesting.

– Da inhaleres luftveisirriterende stoff i gradvis økende konsentrasjon. Hvis lungekapasiteten faller ved lav konsentrasjon, øker mistanken om at astma foreligger, sier Lehmann.

Hvis astmasykdommen skyldes en definert allergi eller annen skadelig eksponering, er det viktigste leddet i behandlingen å fjerne påvirkningen.

– For øvrig er den medisinen som har revolusjonert astmabehandlingen inhalasjonssteroider. Dette er kortisonmedisin i pulver eller spray som inhaleres forebyggende hver dag, sier han.

Persontilpasset behandling

Ubehandlet, eller med mangelfull behandling, kan plagene påvirke livet mye. Sykdommen kan blant annet føre til kronisk tung pust og gjentatte anfall med åndenød, sosial isolasjon, manglende skolegang, frafall i arbeidslivet, engstelse og manglende fysisk utfoldelse.

– Frem til inhalasjonssteroidene ble vanlig å bruke mot astma for 30-40 år siden, var astma en ikke helt uvanlig dødsårsak i befolkningen. I dag kan riktig behandling hos de fleste gi et normalt liv uten begrensninger, sier han. 

Unntaket er rundt 5-10 prosent av astmatikerne, som har såkalt alvorlig astma.

– De har behov for behandling på spesialistklinikk og trenger grundigere kartlegging. Det er da nødvendig med mange medisintyper i kombinasjon, tilpasset den type astma hver enkelt pasient lider av. Dette kalles persontilpasset medisin, sier han.

Viktig med opplæring

Det finnes et vell av ulike inhalatorer fra forskjellige firmaer. Konkurransen er stor, og apoteket forplikter å gi ut den rimeligste varianten når det er skrevet ut astmamedisin med virkestoff og dosering som er felles for flere produkter. 

– Det til tross for at inhalatorene kan være ulike, og korrekt bruksteknikk er forskjellig. Det viktigste ved valg av inhalator er riktig dosering tilpasset sykdommens alvorlighetsgrad, samt riktig inhalasjonsteknikk, sier han.

God opplæring fra helsepersonell eller på apotek er avgjørende – også når det gjelder inhalasjonsapparater.

– Snakk med legen som skriver ut resepten og forvent opplæring i bruk. Ikke aksepter mange forskjellige inhalatortyper, men be om forenkling. Det ligger ellers mange gode instruksjonsfilmer på internett, sier han.

Mye forskning

Det forskes mye på astmasykdommer. Også norske forskningsmiljøer deltar aktivt.

– De siste årene har det vært særlig fokus på gruppen med alvorlig astma. De har høy risiko for å havne utenfor skole og arbeidsliv, stort behov for helsetjenester og genererer minst 50 prosent av samfunnets utgifter på astma, sier han. 

Forskningsinnsatsen begynner å gi gevinst i form av nye medisiner, som demper helt definerte deler av immunapparatet som er aktivt ved astma. De siste fem årene har disse blitt tatt i bruk i Norge. Medikamentene injiseres under huden med noen ukers mellomrom og skreddersys for pasienten. Dette er dyr behandling, som betales over sykehusenes budsjetter. 

– De fleste som tilbys denne behandlingen har god respons og kan trappe ned på kortisontabletter og annen tung astmabehandling. Funksjonsnivå og livskvalitet bedres og medikamentbivirkningen reduseres, avslutter han.

Av Katrine Andreassen