Første kvartal i år gikk 2,8 millioner dagsverk tapt som en følge av sykemeldinger forårsaket av muskel- og skjelettlidelser. Da er egenmeldinger ikke regnet med. Rundt 28 prosent av de som blir uføre i Norge, blir det på grunn av muskel- eller skjelettlidelse.
– Man beregner samfunnskostnadene til et sted mellom 255 og 275 milliarder kroner i året. Da har vi ikke bare tatt med kostnadene som rammer helsevesenet, men også det offentlige for øvrig og næringslivet, sier Eirik Moe, styreleder i Rådet for muskelskjeletthelse.
Moe forteller at man ikke vet alle årsakene til plager i muskler og skjelett. Det finnes mange forskjellige diagnoser, og årsaken er ikke alltid klar. Det kan være alt fra sykdom og slitasje til skader eller genetikk. Den største delen av muskel- og skjelettlidelser, dreier seg om nakke og rygg.
Store kunnskapshull
– Et av de største problemene er at mange ikke får en ordentlig diagnose med påfølgende behandling og rehabilitering. Det er store kunnskapshull. Mange sliter med å bli trodd og blir diagnostisert med psykiske sykdommer i stedet. En del leger mener at ryggsmerter sitter i hodet, sier Moe, og legger til at noen leger vegrer seg for å henvise denne gruppen videre til spesialisthelsetjenesten. Har man først blitt henvist til en spesialist, er det varierende hvilket tilbud man får.
– Det har med kapasitet å gjøre, og den er ikke god nok. Det varierer også geografisk, sier Moe.
Eirik Moe
Styreleder i Rådet for muskelskjeletthelse
Hverdagsmestring som behandling
Siden en del av disse sykdommene er kroniske, handler noe av behandlingen om hverdagsmestring i stedet for å bli frisk.
– Det er utviklet metoder for trening utfra diagnose. Det er kommet mange nye metoder som ikke er blitt implementert i behandlingssystemet. Det tar altfor lang tid fra man har et forskningsresultat til det blir en behandlingsmulighet, sier Moe.
Trenger man kirurgi viser det seg at de fleste kirurgiske inngrep skaper rimelig stor grad av tilfredshet.
Tiltak på arbeidsplassen
Tilrettelegging på arbeidsplassen er et viktig tiltak, ifølge Moe. Mye handler om å få større bevissthet om egen situasjon og hva man tåler og ikke.
– Individuelle tilpassede tiltak på arbeidsplassen er bra for mange. Opplegg for fysisk trening og tilrettelegging er viktig, slik at man kan være aktivt i arbeid, sier Moe.
– Det finnes en del forskning som viser at man kan bruke arbeidsplassene mer aktivt for forebygging og rehabilitering, sier han videre.
Ønsker en styrking av satsingen
Rådet for muskelskjeletthelse er en paraplyorganisasjon for pasientforeninger, profesjonsforeninger, arbeidslivsorganisasjoner, institusjoner og forskningsgrupper. De er en del av en global muskel- og skjelettallianse, og et internasjonalt samarbeid.
– I forhold til omfang, er muskel- og skjeletthelse et forsømt område. Vi jobber for å få gjennom tiltak som styrker satsningen på feltet, sier Moe, og legger til at det trengs mer forskning på området.
– I utkastet til statsbudsjettet for 2021, står det at det største gapet mellom faktisk helseproblem og faktisk forskningsinnsats er innen muskel- og skjeletthelse. Vi ønsker at det skal øremerkes midler til forskning på dette området, sier han.
Av Marte Frimand