Det er en kjent sak at graviditet og svangerskap kan ha virkning på revmatisk sykdom. Det er også naturlig at kommende foreldre stiller spørsmål: Vil medisinene ha virkning på barnet? Hvis sykdommen tiltar, vil jeg greie å ta meg av barnet?
Norsk Revmatikerforbund (NRF) har gjennomført en spørreundersøkelse til medlemmer om graviditet, medisinbruk, amming og revmatisk sykdom. Undersøkelsen viste stor mangel på informasjon i disse fasene av livet. Sammen med Spondyloartrittforbundet (Spafo) og Nasjonal kompetansetjeneste for svangerskap og revmatisk sykdom (NKSR), har NRF denne høsten satt i gang en nasjonal kommunikasjonskampanje om graviditet og revmatisme. Hovedbudskapet er: Foreldredrømmen er mulig. Snakk med legen din for å kunne ta gode valg i planleggingsfasen, under graviditeten og i barseltiden.
Viktig informasjon
Denne satsingen er Nadia Elisabeth Magnussen glad for. Hun er i dag 29 år, har en sønn på fem år og en datter på fire, er heltidsstudent og leder i Burg Akershus, NRFs barne- og ungdomsgruppe. Leddgikt har hun hatt siden hun var barn.
– Når man har en kronisk sykdom og blir gravid, blir man sårbar og kanskje frustrert. Man leter på internett og får feil informasjon fordi man leser på feil sider. Å ha en lege eller annet helsepersonell som kan opplyse deg i en sånn situasjon er gull verdt, sier hun.
Hun forteller at ingen av hennes graviditeter var planlagt.
– Det viktigste rådet jeg vil gi til andre i samme situasjon, planlegg og tilrettelegg hverdagen din, tenk fremover og sett ikke så høye krav til deg selv. Jeg endte med å gå på en psykisk smell, for jeg ble skuffet over meg selv, blant annet greide jeg ikke å gå på jobb, forteller hun.
Fysioterapi og varmtvannstrening
Både mormor og mor til Magnussen har leddgikt og begge ble bedre av sykdommen da de var gravide. Magnussen opplevde det motsatte, leddgikten ble mer aktiv.
NRFs undersøkelse viser at mange faktisk velger å slutte på sin faste leddgiktmedisin. Magnussen bekrefter at det gjorde hun også.
– Etter at jeg hadde sluttet fikk jeg gå på noen andre som gravide kunne gå på. Av min vanlige lege fikk jeg ikke så mye hjelp, det ble mye paracet. Det som imidlertid hjalp, var fysioterapi og varmtvannstrening. Det anbefaler jeg på det sterkeste, påpeker hun.
Da sønnen ble født og hun gikk tilbake på sine vanlige medisiner, gikk ting bedre.
– Betennelsen dempet seg, men utmattelsen ga seg ikke, den sliter jeg med fortsatt, forteller hun.
Ble gravid på nytt
Da livet var kommet på stell igjen, ble hun gravid på nytt da sønnen bare var sju-åtte måneder gammel.
– Jeg ble skremt, endelig hadde jeg fått kontroll på leddgikta mi igjen. Heldigvis hadde jeg god støtte rundt meg av helsepersonell og familie. Byttet medisiner igjen, men ikke til dem som jeg fikk under første graviditeten. De nye fungerte bedre absolutt, man er jo avhengig av at noe tar betennelsen. Fysioterapeuten min var min reddende engel, fikk meg i varmt vann, bøyde og tøyde og jeg brukte bekkenbelte, som hjalp. Andre graviditeten gikk dermed bedre enn den første, sier hun.
– Jeg gjentar mitt viktigste råd: snakk med revmatologen, planlegg graviditeten og sett ned kravene til deg selv. Selv er jeg en aktiv dame og da blir det ekstra viktig at man er forberedt på at en sånn fase kan gjøre at du bør sette ned farten og prioritere deg selv og barnet du har i magen, avslutter Magnussen.
Informasjon og støtte
NRFs generalsekretær, Bente Slaatten, er opptatt av at kvinner med revmatisk diagnose skal få den hjelpe og støtte de trenger i den fasen av livet da det er aktuelt med barn.
– Med mer informasjon og støtte fra helsepersonell, og gjennom etableringen av den helt nye nettsiden foreldredrømmen.no og facebooksiden kalt #foreldredrømmen og #foreldrerømmen på instagram, skal vi sammen med NKSR og Spafo, sørge for å tilby kompetanse. På den måten kan flere gjøre trygge og bevisste valg gjennom hele denne livsfasen, sier Slaatten.
Av: Gru Jorunn Holmen