Stig Idsal fikk 12 måneder å leve i 2009. I dag er han 100 prosent arbeidsfør og spinningsinstruktør.
Stig Idsal lå i hardtrening til et sykkelritt da han fikk influensalignende symptomer i 2009. 14 dager senere fikk han den brutale beskjeden om at han hadde en alvorlig revmatisk sykdom.
– Jeg fikk høre jeg hadde en 20 prosent sjanse for å leve i over 12 måneder.
Fra å være godt over normalen treningsglad og aktiv, gikk han over til å tilbringe tiden sin i sykehussengen.
– Det skjer noe med selvbildet når du går fra å være en sterk og trygg person til å bli så svak. Og når du er på ditt aller dårligste, så får du beskjeden om at du skal ha denne sykdommen for resten av livet.
Trente i sykehustrappa
Beskjeden var tung, men Idsal svar var enkelt; dette var uakseptabelt. På sykehuset er det få treningsmuligheter, men han så sin i trappeløp mellom sykehusetasjene.
– Jeg satte som mål at å sykle Nordsjørittet året etterpå. Psykologen som var der da ristet nok på hodet og tenkte at jeg var i fornektelse.
I 2011 var han imidlertid over målstreken i Sandnes etter 9,1 mil. I dag er han tilbake til samme treningsmengde som før. Han er frisklivsagent og trener både kronisk syke og vanlige mosjonister, og han er 100 prosent arbeidsfør, overbevist om at trening har vært med på å redde ham.
Foto: Anders Minge/Stavanger Aftenblad
Ikke riktig at revmatikere skal trene rolig
Muskel- og skjelettlidelser er det vanligste grunnen til sykefravær og trygd i Norge. Mange tror sykdommen kun tillater rolig aktivitet, men dette er ikke riktig.
– Det som skjer da er at utholdenhet og styrke faller, og vi vet at det er sammenheng mellom det, den revmatiske sykdommen og det å pådra seg for eksempel hjerte- og karsykdom i tillegg, sier NTNU-professor Jan Hoff.
Det er to grunner til at revmatikere bør trene: For det første er trening smertereduserende. Trening øker de antiinflammatoriske signalene i musklene, slik at kroppens motstand mot betennelser styrkes.
– På den andre siden er det at vi er redde for at revmatikere skal pådra seg andre sykdommer fordi de er inaktive, sier Hoff.
Dessuten er det mye viktig som skjer mentalt ved hard trening, mener Idsal.
– Still deg utenfor et treningssenter og se på de som går ut. Alle smiler. Når du blir syk handler det også om å ta tilbake litt av den kontrollen du mistet da du fikk diagnosen.
– Tren tungt og effektivt
For at treningen skal ha ønsket effekt må du tørre å ta i litt, forteller Hoff.
– Hører du at du puster tungt, men ikke har annet ubehag, ligger du på mellom 85 og 95 prosent av makspuls. Det må til for å få ordentlig trykk på hjertet, sier Hoff, som er en av hodene bak NTNU-forskningen som viser at 4×4-intervaller er mest effektivt.
Når det gjelder styrketrening bør du også tenke i firetall, viser Hoffs forskning. Fire repetisjoner i fire sett, så tungt du klarer, gir ikke bare dobbelt så god effekt som 10×3, men er spesielt gunstig for revmatikere.
– Tidligere har man sagt at revmatikere skal gjøre mange repetisjoner, men det viser seg at det er ikke tyngden som er verst, det er repetisjonene, fordi man da holder på lenge, sier Hoff.
Når du begynner å trene etter en diagnose gjelder det å være klar over de begrensningene du har, mener Idsal. Motivasjonen finner du lettere ved å se på trening som et middel, ikke et mål i seg selv. Dessuten råder han til å trene sammen med friske.
– Du skal sette dine egne mål, men trening er en måte å bli integrert i fellesskapet.
Åtte fakta du ikke visste om revmatisme
- En av fire nordmenn har en sykdom relatert til muskel- og skjelettsystemet, og mer enn 300 000 mennesker i Norge lever med en revmatisk diagnose.
- Revmatisk sykdom er den vanligste årsaken til at nordmenn oppsøker lege.
- Det finnes over 200 forskjellige revmatiske diagnoser.
- Personer med revmatisk sykdom utgjør den største gruppen sykemeldte og uføretrygdede.
- Hvert år får 150 norske barn en revmatisk diagnose.
- De fleste revmatiske sykdommer er kroniske og medfører stivhet og smerter i ledd og muskler, men ved noen diagnoser kan også huden, lungene, slimhinnene og andre organer kan bli rammet.
- Over 1500 barn og unge under 18 år i Norge har en revmatisk sykdom.
- Noen personer med revmatisme holder plagene i sjakk med sunt kosthold og mosjon. Andre har stort utbytte av fysioterapi og andre manuelle behandlingsformer, mens mange er avhengige av ulike medisiner for å komme gjennom hverdagen.
Kilde: NRF
Av Trine Solberg, [email protected]