I motsetning til andre revmatiske sykdommer, er psoriasisartritt en sammensatt sykdom som kan arte seg på mange forskjellige måter. Derfor er det vanskelig å gi standardisert behandling, og hver pasient får i større grad behandling som er skreddersydd.
Psoriasisartritt (PsA) er en autoimmun sykdom som gir betennelse, smerte, hevelse, ømhet og nedsatt bevegelse i leddene. PsA er blant de vanligste leddgikt-sykdommene. Man regner at mellom to til sju per 1000 voksne har PsA.
– PsA debuterer i forskjellige aldere, men den kommer vanligst i 40-årene, sier Karen Minde Fagerli, revmatolog og forsker ved Revmatologisk avdeling på Diakonhjemmet Sykehus.
Karen Minde Fagerli
Revmatolog og forsker ved Revmatologisk avdeling på Diakonhjemmet Sykehus
Psoriasis og leddbetennelse
PsA er en sykdom som består av hudsykdommen psoriasis og leddbetennelse. De aller fleste har allerede kjent psoriasis når de får leddsykdommen. En liten andel på rundt ti prosent, får psoriasis i etterkant.
– 15 prosent vet ikke at de har psoriasis når de får leddsykdommen. Men vi oppdager den når vi undersøker pasienten. Kanskje har de bare litt i hodebunnen og i øret, sier Fagerli.
Har elementer fra flere sykdommer
Det er stor variasjon i alvorlighetsgraden av sykdommen, og det er forskjellig hvilke deler av kroppen som blir affisert. Dette kan også endre seg i løpet av forløpet og det kan oppstå nye elementer av sykdommen.
– PsA har gjerne elementer fra flere av de andre leddsykdommene. Noen får smerter og hevelser i leddene i hendene som ved revmatoid artritt, noen får smerter i ryggen som likner Bekhterevs. Enkelte får smerter i de store leddene som hofter og knær, og noen får smerter og betennelser i senefester, gjerne da i akillessenen, sier Fagerli.
Rundt halvparten får daktylitt, såkalt pølse- eller tåfinger, en gang i løpet av sykdomsforløpet. Man ser også en sammenheng mellom PsA og noen tarmsykdommer, samt regnbuehinnebetennelse i øyet. I tillegg får en del fatigue og søvnproblemer.
Tverrfaglig oppfølging
Siden PsA er en sammensatt sykdom, trenger mange oppfølging av flere spesialister. Fagerli forteller at revmatologen tar seg av de revmatologiske manifestasjonene.
– Vi henviser til andre spesialister, som for eksempel hudlege ved behov og vi diskuterer ofte med behandler i annen spesialitet ved valg av behandling, sier Fagerli, og legger til at noen pasienter kan oppleve at de faller mellom to stoler.
– Likevel opplever jeg i hovedsak samarbeidet med andre medisinske spesialiteter som godt. Vi samarbeider også godt med andre yrkesgrupper som som fysio- og ergoteraput, og vurderer fortløpende om pasienter har behov for dette, sier hun.
– I motsetning til revmatoid artritt, der sykdommen gjerne forløper likt, og man har et standardisert behandlingsopplegg, er det vanskeligere å gi standardisert behandling ved PsA. Sykdommen er så sammensatt og forskjellige fra pasient til pasient at man i større grad må skreddersy behandlingen for hver pasient, sier hun videre.
Målstyrt behandling
PsA er en kronisk sykdom. Derfor er målet med behandlingen å bedre livskvaliteten til pasienten. Treat-2-target (T2T) er et begrep som brukes om målstyrt behandling der målet er å holde sykdommen i dvale eller i lav aktivitet.
– For høyt blodtrykk og diabetes, hvor dette først var introdusert, er dette relativt enkelt fordi en har et tallfestet mål for blodtrykk eller langtidsblodsukker. Ved revmatologiske sykdommer, finnes det ikke et enkelt mål som beskriver sykdomsaktiviteten. Derfor har det vært laget sammensatte mål som inkluderer elementer av selvrapporterte mål, klinisk undersøkelse og blodprøveverdier som en setter sammen til en tallverdi, sier Fagerlig og forteller at ved selvrapporterte mål, rangerer pasienten selv hvordan de har det. For eksempel hvor mye smerte eller fatigue de har på en skala fra 0 til 100.
Uenighet om verdien av måleverktøy
DAS28 er det mest veletablerte T2T målstyrte behandlingsopplegget for pasienter med revmatiske sykdommer. Dette behandlingsopplegget er også mye benyttet i studier for PsA-pasienter, men ifølge Fagerli, er dette kun et godt nok mål for pasienter der svært mange ledd er betente.
– For å vurdere pasienter med andre sykdomsuttrykk på en god måte, har det vært utviklet flere sammensatte måleverktøy som PASDAS, MDA, CPDAI og DAPSA. Disse er tidkrevende å utføre både for pasienten og legen, og vurderer ikke alle ønskelige elementer, sier revmatologen.
– Det er en pågående diskusjon om det i det hele tatt er hensiktsmessig å forsøke å måle alle potensielle sykdomsuttrykk i et enkelt mål ved PsA, eller om vi må bruke flere separate mål. På nåværende tidspunkt er det ingen klar enighet om hvilket eller hvilke mål som er best å bruke for å styre behandlingen, men det pågår forskning med mål om å avklare dette, sier hun videre.
Nye retningslinjer
I vår kom den europeiske revmatologi organisasjonen (EULAR) med nye anbefalinger for behandling av PsA. Norsk revmatologisk forening har laget norske anbefalinger som jevnlig blir oppdatert blant annet på bakgrunn av europeiske anbefalinger.
– De nye anbefalingene er ikke revolusjonerende, men det er noe nytt, spesielt rundt hvilken biologisk behandling som er anbefalt enkelte pasientgrupper, sier Fagerli.
Av: Marte Frimand, [email protected]