Muskel- og skjelettplager er den vanligste årsaken til sykefravær. Hva kan man gjøre for å forebygge disse plagene?
68 prosent av de yrkesaktive rapporterer at de har hatt muskel- og skjelettplager den siste måneden, og over halvparten av disse oppgir at plagene helt eller delvis skyldes forhold på arbeidsplassen, ifølge Levekårsundersøkelsen for arbeidsmiljø.
– Muskel-og skjelettdiagnoser bidrar til opp mot 40 prosent av legemeldt sykefravær. Det er den diagnosegruppen som plager flest og koster mest, sier Lars-Kristian Lunde, forsker og fagsjef for systematiske kunnskapsoppsummeringer ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI).
Lars-Kristian Lunde
Forsker og fagsjef for systematiske kunnskapsoppsummeringer ved STAMI
Som oftest dreier det seg om smerter i nakke, skuldre, rygg, armer eller bein.
Flere faktorer spiller inn
– De arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplagene blir typisk forbundet med mekaniske arbeidsbelastninger, for eksempel at man jobber i ugunstige arbeidsstillinger, har tunge løft, ensformige og gjentakende bevegelser, arbeider på knærne eller står mye, sier Lunde.
I senere tid er man blitt klar over at psykososiale og organisatoriske faktorer også spiller inn.
– Det kan være uklare forventninger og uforenlige krav i jobben eller at man opplever lite støtte. Det kan også være tidspress med få muligheter til pause, eller for høye krav til det man skal gjøre kombinert med liten grad av selvbestemmelse, sier Lunde.
Enkelte yrker er hardere rammet
Selv om man finner muskel- og skjelettplager i alle yrkesgrupper, er det noen som er mer plaget enn andre.
– De som ofte skårer høyt er frisører. De jobber stående og med armene løftet ut fra kroppen store deler av dagen, sier Lunde.
Andre utsatte yrkesgrupper er pleie- og omsorgsarbeidere, renholdere, byggearbeidere, operatører i industrien, kokker og personer som jobber med små barn. Studier i Norge antyder at man kan forebygge muskel- og skjelettplager ved å redusere kjente mekaniske og psykososiale risikofaktorer.
Viktig å tilrettelegge
For å begrense disse plagene, er det nødvendig at arbeidsgiver legger forholdene til rette for arbeidstakerne slik at de har den opplæringen, de ressursene og det utstyret de trenger for å gjøre en god jobb.
– Arbeidsgiver bør være oppmerksom på de fysiske, psykososiale og organisatoriske forholdene på arbeidsplassen. Et godt arbeidsmiljø har mye å si for arbeidstakernes motivasjon og hvor høyt sykefraværet er, sier Lunde.
– Også arbeidstaker bør ta ansvar ved å planlegge sin egen arbeidsdag.
Er det for eksempel mulig å endre eller variere mellom teknikker eller arbeidsoppgaver slik at arbeidet blir mindre belastende? Det er også viktig å ta pauser med jevne mellomrom og å si ifra til arbeidsgiver dersom det er noe ved jobben som kan føre til plager.
– Forebygging av plager handler om arbeidsmiljøet som helhet. At man i felleskap får til en god planlegging, organisering og gjennomføring med fokus på arbeidet som skal gjøres. Et bra arbeidsmiljø gir produktivitetsgevinst, mindre plager og lavere sykefravær, avslutter Lunde.
Av Sissel Nilsen