Noen revmatiske lidelser er kroniske og må leves med. Men ofte finnes det behandling som kan redusere smerter, forsinke forverring og gi god livskvalitet. Tidlig diagnose og et godt samarbeid mellom lege og pasient kan utgjøre en viktig forskjell for den som lever med sykdommen.
Revmatiske sykdommer er en fellesbetegnelse på over 200 ulike muskelsjelettsykdommer som angriper blant annet ledd, muskler, nerver, hud og slimhinner. Tilstandene kan deles i tre hovedgrupper;
- Betennelsesaktige som for eksempel leddgikt, urinsyregikt og Bekhterev.
- Ikke betennelsesaktige som for eksempel artrose, benskjørhet.
- Bløtdelsrevmatiske sykdommer som for eksempel fibromyalgi, senebetennelse og tennisalbue.
Mestring er nøkkelordet
Tillmann Uhlig, professor og seksjonsoverlege ved Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering (NKRR), Revmatologisk avdeling, Diakonhjemmet sykehus, Oslo, forteller at det for de fleste revmatiske sykdommer dessverre ikke finnes noe god behandling per i dag.
– Det er vanligvis ikke vanskelig å stille diagnosen på fibromyalgi. Pasientene forteller om smertepunkter og annen sykdomspåvirkning som for eksempel depresjon og dårlig søvn, men opplever at smertestillende og sovemedisiner ikke hjelper så godt. Pasientene må dermed lære seg å takle sykdommen og tilpasse seg så de kan leve et godt liv.
Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering (NKRR) formidler kunnskap om rehabilitering for mennesker med revmatiske sykdommer, og jobber med ikke-medikamentell behandling og oppfølging av pasienter.
– Vi tilbyr på sykehuset blant annet artrosekurs. Det finnes ingen kur mot artrose, så det å jobbe med forebygging og trening er viktig, for eksempel styrking av muskler og ledd, og gjøre pasientene mer bevisst sin på egen kropp er hensiktsmessig, forteller Uhlig.
Godt samarbeid med pasienten er viktig
Når det gjelder inflammatorisk revmatisk sykdom har det skjedd og skjer mye. Tidlig diagnostisering og tidlig behandling gir best effekt.
– Ja, i denne gruppen er det mange gode nyheter. Vi kan behandle slik at pasientene får det bedre med mindre betennelse, slik at smerten blir mindre, leddene er mindre hovne, og i tillegg ser vi på røntgen at sykdommen ikke utvikler seg videre. Av medisiner som er effektive brukes et antirevmatisk sykdomsdempende legemiddel eller avanserte biologiske medisiner. For urinsyregikt, den hyppigste revmatiske sykdommen, brukes et annet legemiddel som forebyggende mot nye anfall.
Spesialistene på behandling av revmatisk sykdom vet at det å ha god dialog med pasienten gjør at det best legges til rette for best mulig behandling.
– Riktig oppfølging av de inflammatoriske revmatisk sykdommene med leddundersøkelse, blodprøver, og kanskje andre målinger gjør at vi tilpasser behandlingen – medikamentell og ikke medikamentell – riktig. Sykdommen kan gå i bølger, og i en god fase kan pasienten ønske å avslutte behandlingen, og da er det spesialisten som kan vurdere om dette er tilrådelig eller øker sjansen for et tilbakefall. Pasienten har jo et langt liv og skal leve med dette, så det er viktig å tenke langsiktig og være tålmodig men målrettet, avslutter Uhlig.
Av Cathrine Naglestad