I NRK serien «Exit» følger vi fire tilsynelatende vellykkede menn. De har penger, fine hus, biler, familie, ferie og venner. Men vi ser også hva de sliter med, og hvordan veien til suksess ikke nødvendigvis har vært en firefelts motorvei uten humper. Serien er interessant i et samfunnsperspektiv, den gjenspeiler virkeligheten når det gjelder kjønnsulikheter: I følge Makt- og demokratiutredningen er menn nemlig overrepresentert på bunnen og toppen av samfunnet.
Lee Hang Duong
Nasjonal kampanjeleder i Verdensdagen for psykisk helse
Hvert år tar nesten 700 personer livet sitt, og enda flere har forsøkt. Det er dobbelt så mange menn enn kvinner som tar selvmord. En teori går ut på at menn velger mer absolutte metoder.
Totalt sett er psykiske lidelser ganske likt fordelt mellom kjønnene, men det er store kjønnsforskjeller i forekomsten av enkeltlidelser. Ruslidelser og lidelser knyttet til antisosial atferd er vanligere hos menn, mens forekomsten av depresjon og angstlidelser er dobbelt så stor hos kvinner.
Oppsøker ikke lege
I snitt oppsøkte vi legen 2,7 ganger i 2019. Norske og utenlandske studier viser at mange av de som har psykiske lidelser ikke har vært i kontakt med helsetjenesten.
Tall fra 2018 viser at menn oppsøker legen mindre enn kvinner, er sjeldnere til behandling i det psykiske helsevesenet og bruker mindre medisiner enn kvinner mot psykiske lidelser.
Det er også verdt å merke seg at når barna vokser opp, er det flest gutter som får behandling innen psykisk helse. Men dette endrer seg altså i voksen alder. Hva har skjedd i overgangen fra gutt til mann?
Et helsevesen som ikke er tilpasset gutter og menn?
Fagfolk mener at bildet av den tradisjonelle mannsrollen kan være en årsak til at mange menn ikke oppsøker hjelp. Du blir sett som svakt dersom du oppsøker psykolog.
Tidligere hockeyprofil og programleder Erik Follestad er aktuell med en podcast som heter «Hvordan har du det, mann». Her intervjuer han menn om følelser og hvordan menn snakker om vanskelige ting. Han må selv øve på dette, blant annet fordi han ikke hadde mannlige forbilder som lærte han å åpne opp om vanskelige ting i livet.
Mange menn kjenner seg igjen at det kan bli for mye snakk om følelser når det kommer til psykisk helse. Noen mener at menn løser sine problemer ved å gjøre ting sammen, for eksempel å dra på fisketur, trene eller gå ut. Alt dette er bra for den psykiske helsen. Men du er nødt til å snakke om vanskelige ting dersom du skal få bearbeidet de på en god måte. Det kan hende at det holder å snakke med en kompis eller familiemedlem.
Hvorfor «Spør mer»?
Årets tema for Verdensdagen for psykisk helse er «Spør mer». Ved å spørre viser du oppmerksomhet og interesse til et annet menneske.
Du kan invitere deg selv til en kopp kaffe, du kan invitere til en treningsøkt, du kan spørre om ungdommen i huset eller svigermor, du kan til og med bare være til stede.
Spørre for å hjelpe
Når du spør, kan du oppdage om noen sliter. I beste fall kan du redde liv dersom du mistenker at en du kjenner vurderer å ta livet sitt. Det krever mye mot å spørre om selvmord og de fleste av oss synes det er vanskelig. Tørr du spørre neste gang du er bekymret for noen nær deg?