Menn og selvmord – vil vi ikke se det?

I dag lever menn i gjennomsnitt til de er 81,6 år, kvinner til 84,7. Én grunn til at menn lever kortere enn kvinner, er selvmord. [i] I Norge er to av tre som tar livet av seg, menn. I noen aldersgrupper er andelen enda høyere. I 2019 tok 148 unge under 30 år livet sitt. 107 av dem var gutter. Blant menn mellom 15 og 44 år er selvmord den hyppigst forekommende dødsårsaken. [ii]

I aldersgruppene 20 til 75 år er det rundt 20 selvmord blant menn per 100 000 per år, mens raten for kvinner ligger mellom 5 og 10 per 100 000. Menn bruker oftere mer voldsomme og dødelige metoder ved selvmordsforsøk, slik som skyting og henging. Skadelig bruk av alkohol og alkoholbrukslidelser øker risikoen for selvmord, og forekomsten av skadelig bruk og alkoholbrukslidelser er høyere blant menn enn blant kvinner. [1] Både nasjonale studier og internasjonale studier finner at menn i mindre grad enn kvinner oppsøker helsetjenestene i forkant av selvmord. [2]

Are Saastad

Daglig leder i Reform – ressurssenter for menn

Som lyn fra klar himmel

Ikke sjelden skjer det som lyn fra klar himmel – uten en forutgående sykehistorie. Det var tilfellet da Sten Anders Jacobsen begikk selvmord i 2014. Jacobsens søster, skiløper Astrid Uhrenholdt Jacobsen, som fikk vite om brorens død da hun deltok under vinter-OL i Sotsji, fortalte om brorens selvmord i en podkast noen år etter.

«På den dagen det skulle være åpningsseremoni, kom legen og sa at vi måtte ta en prat. Jeg hadde ikke i mine tanker at det var det som skulle komme da. Det klassiske er at noen har slitt veldig mye, og at det er en forhistorie, men det var ikke tilfellet her. Det er vanligere enn man skulle tro, dessverre», sa Jacobsen i podkasten. [3]

Uhrenholdt Jacobsen sa at noe av det vanskeligste å takle, var at det var et eller annet broren slet med og hadde tanker om, som han ikke delte med noen.

Når bestefar tar livet sitt

Siden vi vet at vennskap er en beskyttelsesfaktor mot sosial isolasjon og mistilpasning [4], blir menn sårbare i denne livsfasen.

Pensjonisttilværelsen kan for mange oppleves ekstra vanskelig fordi arbeidet er en hovedbasis for den maskuline identiteten. Ved pensjonsalder forlater menn arbeidet og kollegene sine. Mange opplever at den sosiale statusen forringes. Venner dør, og barna får mindre tid til kontakt fordi de har sin egen familie å ta seg av. For noen kan ensomheten og tomheten bli overveldende. Dette snakker vi ikke om. Her er vi blinde.

Denne samfunnsblindheten kom tydelig fram da VG i mai 2019, i en ellers god artikkelserie om selvmord blant eldre, presterte å ikke nevne ofrenes kjønn. Alle selvmordstilfellene de beskrev i sin artikkelserie, var likevel menn. [5]

Annelise Dyrli Flor i Norges Røde Kors påviste problemet i kronikken «Når bestefar tar livet sitt». [6] Flor mente den nye handlingsplanen ville være en passende anledning til å rette søkelyset på de som ikke klarer å si fra selv: «Bestefaren som ikke orker mer. Den gamle onkelen og enkemannen som aldri fikk egne barn. For eldre menn tar livet sitt, vi hører bare ikke om det.»

Teksten er et utdrag av Are Saastads nye bok, «Usynlige menn. Et nytt perspektiv på norsk likestilling» (Dinamo Forlag)