Home » Mage og tarm » Tarmkreft: Ypperlig egnet for screening
tarmkreft

Tarmkreft: Ypperlig egnet for screening

tarmscreening
tarmscreening

Håper å kunne redusere dødeligheten av tarmkreft med 25 prosent når tarmscreeningprogrammet implementeres neste år.  

Tarmkreft rammer omlag 4400 nordmenn på årlig basis, og forekomsten har i løpet av de siste 70 årene tredoblet seg i Norge uten at forskere og leger har funnet årsaken på den ugunstige utviklingen. Det mener lege og spesialist innen fordøyelsessykdommer, Øyvind Holme er et godt grunnlag for å implementere et tarmscreeningprogram i Norge.

– Utviklingen i Norge har vært mer ugunstig enn utviklingen i de andre skandinaviske landene, og vi vet ikke grunnen til at det er større forekomst her i Norge. Av den grunn startet vi derfor et pilotprosjekt for tarmscreening allerede i 2012 i håp om å kunne redusere og forebygge forekomsten av en krefttype som rammer altfor mange nordmenn i året, sier Øyvind Holme, som også er leder for tarmscreeningsseksjonen på Kreftregisteret og nasjonal koordinator for innføringen av programmet i Norge.

Tarmkreft oppstår i tykktarmen eller endetarmen, og behandles ved operasjon i tillegg til stråling og kjemoterapi i enkelte tilfeller. Holme forklarer at symptomene varierer, men oftest vises ved endringer i avføringen, slim eller blod i avføringen, slapphet, smerte, oppblåsthet, vekttap, lav blodprosent og en følelse av tarmen ikke tømmes skikkelig.

Alder er den største risikoen

I følge legen er høy alder den største risikoen for å bli rammet av sykdommen. Likevel har utviklingen de siste årene også vist tegn til at stadig flere yngre mennesker blir rammet av sykdommen nå enn tidligere.

Øyvind Holme

Øyvind Holme

Lege og spesialist innen fordøyelsessykdommer, samt leder for tarmscreeningsseksjonen på Kreftregisteret og nasjonal koordinator for innføringen av programmet i Norge.

Foto: Sørlandet Sykehus HF

– Den aller viktigste faktoren for tarmkreftsykdom er høy alder, og vi ser at andelen yngre, sågar som eldre tarmkreftpasienter øker. I tillegg ser vi at andelen overvektige mennesker øker kraftig i befolkningen, så en sittestillende, sedat livsstil er en risiko om andre faktorer som kosthold og fysisk aktivitet ikke er en del av hverdagen din, påpeker Holme.

Symptomene ved tarmkreft kan i flere tilfeller opptre i et sent stadium grunnet de vage tegnene, som ofte kan minne om helt ordinære magesmerter eller en irritabel tarm. Man kan derfor ikke stole på at symptomer avslører sykdommen mens den fortsatt kan kureres, mens screening kan oppdage sykdom som ennå ikke har gitt plager. For å undersøke om screening for tarmkreft er gjennomførbart i Norge, ble 140 000 personer i perioden 2012-2019 invitert til et pilotprosjekt for screening, som det norske helsevesenet i følge Holme siden har lært mye av.

Gode screeningmetoder

– Hele grunnen til at dette programmet ble satt i gang var nettopp fordi vi så at forekomsten av tarmkreft i Norge økte, i kombinasjon med at tarmkreft som krefttype er ypperlig egnet for screening. Vi kjenner til sykdommen, og vi kjenner til utviklingen av den. Vi har òg gode screeningmetoder å bruke, og resultater fra studier både innenlands og utenlands har underbygget at metodikken er brukbar for norske pasienter. Som resultat antar vi at vi kan redusere dødeligheten av tarmkreft med 25 prosent i tillegg til at man sannsynligvis vil kunne forebygge noen tilfeller, sier legen, og legger til: 

– Vi planlegger å innføre tarmscreeningprogrammet i Norge i 2021. Til dette programmet vil du bli invitert året du fyller 55, og få et prøvesett i posten for test av blod i avføringen. Denne sendes til analyse, og hvis den viser tegn til blod vil du deretter bli innkalt til en koloskopiundersøkelse. Hvis prøven ikke viser tegn til blod, vil man få tilsendt prøvesett annet hvert år frem til du fyller 65. På sikt skal vi endre metoden slik at alle kan inviteres til koloskopi uten å levere avføringstesten først, men for å stå rustet til det er vi avhengig å kunne utdanne mange flere leger, sykepleiere og patologer.

Bred konsensus

Holme meddeler at det bestandig vil være kritiske røster mot kreftscreeningprogrammer, men at det i all hovedsak er konsensus om å innføre det i Norge.

– Programmet innebærer både fordeler og ulemper, men det er klart at både leger og pasienter ønsker å oppdage kreften på et så tidlig stadium som mulig, gjerne i forstadier før kreftsykdommen er etablert. Det er nettopp på den måten at vi kan redusere dødeligheten og forekomsten av sykdommen, avslutter Holme.

Neste artikkel