En gentest reddet livet til Grete

– Jeg hadde vært død i dag hvis ikke gentesten hadde avslørt at jeg med min tarmkreft kunne bli frisk av en medisin mot lungekreft. Det er et mirakel, forteller Grete Marie Halvorsen.

Sommeren 2015 får Grete (74) beskjeden vi alle frykter. «Du har fått kreft», sier legen. Grete kommer heldigvis raskt i gang med cellegiftbehandling og blir operert to ganger, men formen blir bare dårligere. Kreften har spredt seg til leveren, og ingen behandling ser ut til å virke. Etter hvert klarer hun knapt å gå eller snakke. Romjulen 2016 er alt håp ute.

– Jeg fikk beskjed om at det ikke fantes flere medisiner, at min krefttype var for aggressiv, sier Grete.

Familien forstår at de kommer til å miste solstrålen sin. Da dukker det plutselig opp et halmstrå å klamre seg til. Grete får tilbud om å være med i et forskningsprosjekt. Forskerne vil analysere spredningssvulsten hennes ved hjelp av en genetisk test. Det har seg nemlig slik at gener i kreftsvulster kan forandre seg over tid. Håpet er at den nye svulsten er annerledes og kan reagere på en behandling som vanligvis ikke gis til pasienter med tarmkreft.

– For meg var det viktigste å bli frisk, ikke hvilken krefttype medisinen var laget for. Vi kommer ingen vei hvis ingen våger å være forsøkskaniner, ler hun.

– Nesten som å sveve på skyer

Et grovt stikk er alt Grete kjenner før forskerne er i gang med detektivarbeidet sitt. Fra langt inne i kroppen hennes henter de celler fra kreftsvulsten. Vevsprøven blir raskt puttet i en termos med flytende nitrogen. Kreftlege Daniel Heinrich løper ut i bilen og kjører de rundt 20 kilometerne fra Akershus universitetssykehus til laboratoriet ved Radiumhospitalet i Oslo. Så viktig er innholdet i denne iskalde termosen, og så mye haster det. Et tverrfaglig team står klar til å overta stafettpinnen. Vevsprøven puttes inn i noe som ligner på en helt vanlig skriver. Utskriften av kreftcellenes gener analyseres og tolkes av en ekspertgruppe med kreftleger, kirurger, patologer, radiologer, molekylærbiologer, bioinformatikere, bioingeniører og sykepleiere.

For meg var det viktigste å bli frisk, ikke hvilken krefttype medisinen var laget for. Vi kommer ingen vei hvis ingen våger å være forsøkskaniner.

Etter to uker er konklusjonen klar: Genene i Gretes svulst ligner på genene i en lungekreftsvulst. Selv om hun har tykktarmskreft, skal Grete få teste en medisin for lungekreftpasienter. Det neste som skjer, kaller Grete et mirakel. Bildene viser at svulsten krymper, og en novemberdag i 2018 er alt borte.

– Er det virkelig sant?! Det er nesten som om å sveve på skyer, sier hun.

– Mannen min er en mann av få ord, men jeg leser han. Han ble så glad. Han ble så lettet.

Viktig å støtte forskningen

Tiden var i ferd med å renne ut for Grete da en gentest forandret alt. Hun overlevde takket være ny teknologi og en ny måte å tenke om kreft. Men altfor få kreftpasienter får en slik sjanse. I Kreftforeningens innsamlingsaksjonen kan du redde liv ved å gi din støtte til forskning slik at alle kreftpasienter som kan ha nytte av det, får tilbud om en gentest og den beste behandlingen basert på resultatene. Støtt forskning på morgendagens kreftbehandling. For alle som lever med kreft nå – og for alle som kommer til å få det. 

Av Kreftforeningen