Ikke test deg for matallergi hvis du ikke mistenker at du reagerer på noen bestemte matvarer. Er du i tvil, kan en test hos fastlegen gi deg de første svarene.
– Hvis du tror du reagerer på matvarer, anbefaler jeg at du kontakter fastlegen. Legen vil kunne ta opp en sykehistorie og henvise til riktig instans for eventuell videre utredning, sier helsefaglig rådgiver i Astma- og allergiforbundet, Katharina Myhre Lund.
Videre til spesialist
Ved mistanke om cøliaki er det viktig at du ikke starter med en glutenfri kost før du har vært til utredning, og hvis du har mageplager kan fastlegen ta kartleggingsprøver før du eventuelt henvises til spesialisttjenesten.
– Fastlegen kan selv teste for cøliaki gjennom enkle blodprøver og undersøke avføringen for en rekke bestanddeler. På bakgrunn av prøvesvarene og symptomene dine vil du henvises til for eksempel en gastroavdeling, sier hun.
Der gjøres det undersøkelser ved at du svelger en liten slange med kamera i enden, slik at både spiserør, magesekk og tolvfingertarmen kan kontrolleres.
Vondt i magen
Allergi og intoleranse kan gi flere av de samme symptomene, men det er forskjellige mekanismer som forårsaker tilstandene.
– Ved matintoleranse kan kroppen ha problemer med å fordøye matvaren i tynntarmen, og den passerer derfor relativt ufordøyd ned til tykktarmen. Dette bidrar til at væske i tarmen trekkes med, og de ufordøyde bestanddelene blir mat for bakteriene i tykktarmen, sier hun.
Da dannes gasser som skaper luftproblematikk, og du kan få løs avføring. Ofte er intoleranse en mengdeavhengig tilstand, og du vil tåle noe.
En feilkobling
Er du allergisk kommer symptomene gjerne raskere. Dette er en tilstand, der immunsystemet reagerer ved å skape antistoffer mot allergener.
– Kroppen oppfatter allergenene som farlige, selv om de forekommer naturlig i omgivelsene og er ufarlige. En allergisk reaksjon er altså en slags feilkobling, sier hun.
Symptomene vil vanligvis melde seg i løpet av få minutter til to timer etter eksponering og kommer som regel fra mage-tarmkanalen.
– Magesmerter, oppkast og akutt avføringstrang med diaré er vanlig. I tillegg kan du få symptomer fra andre organer som luftveier, sirkulasjon og hud, sier hun.
Usikre tester
Lund forteller at det finnes flere kommersielle tester på markedet, men at disse har dårlig vitenskapelig dokumentasjon. Noen klinikker tilbyr også såkalte IgG-tester, og heller ikke disse har støtte fra vitenskapen og anbefales derfor ikke.
– Du skal ikke lene deg ukritisk på disse testene, og du bør heller ikke teste deg for allergi hvis det ikke foreligger mistanke om allergi, sier hun.
Husk også at en eventuell eliminasjon av matvarer, ved mistanke om intoleranse, skal gjøres i samråd med klinisk ernæringsfysiolog.
– Før dette gjøres må også annen alvorlig sykdom utelukkes, sier hun.
Cøliaki
- Løs eller hard mage
- Vekttap
- Oppblåst mage
- Mangelsykdom
- Leddsmerter
- Uttalt slitenhet
Laktoseintoleranse
- Oppblåst mage
- Løs avføring
- Magesmerter
Irritabel tarm
- Oppblåsthet og luftproblematikk
- Vekslende avføring – har og løs
- Magesmerter
Tips ved mageplager
- Oppsøk legen.
- Vurder om du bør prøve en eliminasjon-reintroduksjon under kyndig veiledning.
- Før dagbok over symptomer. Plagene kan ofte ses i sammenheng med mental helse.
- Ikke kutt ut hele matvaregrupper uten at det skjer i samråd med klinisk ernæringsfysiolog.