I 2018 var det 40 år siden verdens første prøverørsbarn, Louise Brown, ble født. Siden assistert befruktning ble tillatt i Norge i 1984, har over 40 000 barn kommet til verden ved hjelp av denne behandlingen.
De siste årene har tallet ligget på rundt 2 500 barn hvert år, i
praksis betyr det nå at to barn i hver skoleklasse i Norge er kommet til
ved assistert befruktning. Det er med andre ord en vanlig medisinsk
behandling, selv om de aller fleste par opplever at ønskebarnet kommer
uten bistand.
Så mange som hvert sjette par møter
ufrivillig barnløshet. Det vil si at man etter å ha forsøkt å bli gravid
i ett år ikke har blitt det. Årsakene kan være flere. Det heter at
rundt en tredjedel av tilfellene kan føres tilbake til kvinnen, en
tredjedel til mannen og det tallet er økende, og i resten av tilfellene
finner man ikke årsaken. Det burde med andre ord ikke være knyttet noen
tabuer til behovet for behandling, mange vil etter hvert kjenne noen som
har gjennomført det.
Danner nye familier
For mange som opplever ufrivillig barnløshet vil assistert befruktning hjelpe. Det er en samlebetegnelse på flere medisinske tilbud ved både offentlige sykehus og private klinikker som hjelper paret til å bli gravid. Det enkleste tilbudet er inseminasjon. Så er det prøverørsbehandling eller In vitro fertilisering (IVF) som betyr at egget befruktes i en skål for så å bli tilbakeført til kvinnen. Mikroinjeksjon betyr at en sædcelle injiseres i egget. Det er også mulig å få gjennomført sæddonasjon i Norge.
Assistert befruktning gjør det mulig for mange flere å danne familier og få sine ønskebarn. Det er fantastisk, og har i tillegg stor samfunnsmessig og samfunnsøkonomisk betydning. Dagens behandlingstilbud er imidlertid ingen selvfølge. Det er ventetider ved sykehus for noen behandlinger, og ikke alle kvalifiserer til å få hjelp i det offentlige.
Endelig behandling til enslige kvinner
I mai i år vedtok Stortinget å tillate assistert befruktning for enslige kvinner i Norge. Det synes vi er flott, vi har lenge jobbet for at enslige kvinner med barneønske bør få tilgang til assistert befruktning på linje med par. Fra 1. juli startet man denne behandlingen, og vi har fått meldinger om at de første behandlingene nå er sluttført.
Eggdonasjon til par
Også eggdonasjon ble tillatt i den nye bioteknologiloven. Det vil si at dersom kvinnens egg ikke tillater befruktning, er det nå mulig å få gjennomført eggdonasjon i Norge. Dette betyr mye for mange, og ikke minst en likebehandling av menn og kvinner som opplever infertilitet. Eggdonasjon vil bli ikke-anonym donasjon, slik det allerede er for sæddonasjon. Behandlingen skal starte opp 1. januar 2021, og Ønskebarn jobber nå sammen med blant annet Helsedirektoratet for å få på plass et bra regelverk på dette.
Moderne familier i mange varianter
Den moderne familie omfatter mange varianter, hvor det aller viktigste er den sosiale omsorgen og kjærligheten som barnet møter uavhengig av opphav. Det er tungt å oppleve ufrivillig barnløshet. Assistert befruktning handler om å gi flere muligheten til å stifte familier, og å få sitt eller sine ønskebarn.
Av Lise Boeck Jakobsen, Styreleder i Ønskebarn – foreningen for fertilitet og barnløshet