Jevnlig møter jeg par som fortvilet sliter med å få barn. Unge mennesker nå til dags har mye å gjøre før de skal få barn. Både menn og kvinner. Men det er ikke helt uproblematisk å utsette det å stifte familie til senere i livet.
Siden startskuddet gikk for 2019, har debatten til dels stormet omkring statsministerens oppfordring til kvinner om å få flere barn. Mange ble riktig provosert. Jeg for min del kunne ikke la være å undre meg hvordan det i så fall skulle gjøres.
Selv om vi vet at fruktbarheten faller til en viss grad hos menn når de blir eldre, er det kvinner som rammes hardest. Fra fylte 30 år daler fruktbarheten betydelig. Og fordi kvinner blir født med et gitt antall egg, og når disse er «oppbrukt» er hun ikke lenger fertil. Her eksisterer kjønnsforskjeller i behandling. Sæddonasjon har vært brukt i Norge lenge, som behandling for mannlig ufrivillig barnløshet, men det er fortsatt ikke lov med eggdonasjon som behandling for kvinnelig ufrivillig barnløshet. Regjeringen har gitt KrF veto til å ikke endre Bioteknologiloven, selv om det er Stortingsflertall for dette. Dermet kan det bli en stund til denne forskjellen blir utlignet.
Behandling av ufrivillig barnløse
Ufrivillig barnløshet rammer et av ti par. Siden det første barnet ble født etter «prøverørsbehandling» i 1978, har det skjedd mye på dette feltet. Det finnes heldigvis mange behandlingstilbud, og elleve fertilitetsklinikker i Norge, mange av disse offentlige. Dette betyr at alle har tilgang på behandling, uavhengig av økonomisk bakgrunn; og omtrent seks av ti par får barn etter behandling.
Vi vet lite om par som ikke lykkes med behandling i Norge. Det er sannsynlig at noen får behandling i utlandet, gjerne behandlinger som er ulovlig i Norge, for eksempel eggdonasjon.
Hva med dem som ikke lykkes med behandling?
Studier har vist at kvinner lider mest under diagnosen ufrivillig barnløs, og sliter mest etterpå, dersom barnet ikke skulle komme. Enkelte studier antyder at kvinner og par med lav inntekt og lav utdanning, samt de som bor på landet, sliter aller mest.
Det tyder på at par som disse problemene i liten grad deler sine problemer med venner og kollegaer, og unngår gjerne settinger der barn er involvert. Hvordan disse parene har det i Norge er det ikke forsket på, på tross av at ufrivillig barnløshet er en nokså stressende situasjon, som trolig belaster parforholdet.
Noen ønsker til Erna
Hva som ligger i fremtiden, vet vi dessverre ikke. Kanskje vi en gang vil kunne finne en god behandling for aldersbetinget ufruktbarhet. I mellomtiden, klarer jeg ikke la være å synes at vi må råde kvinner (og ikke minst menn) til ikke å vente altfor lenge med å få seg familie, dersom de ønsker det.
Så jeg vil rette noen ønsker tilbake til Erna: Sørg for at det fortsatt i tiden fremover skal finnes et godt offentlig behandlingstilbud for ufrivillig barnløshet. Bli med å jobbe for at ufrivillig barnløshet ikke skal være tabubelagt. Og legg til rette for at unge mennesker vokser opp med mer kunnskap om sin reproduktive helse. Og, til slutt, sørg for at kjønnsforskjeller i behandling av ufrivillig barnløshet viskes ut, og at også eggdonasjon blir lovlig i Norge.
Av: Marte Myhre Reigstad, Overlege, PhD, Kvinneklinikken OUS Rikshospitalet HF