Gynekologisk kreft er den fjerde hyppigste kreftsykdommen hos kvinner, men denne kreftformen er fortsatt tabubelagt og det er lite bevissthet rundt forebygging, mulige symptomer og behandling.
Det å oppdage kreft tidlig vil ofte gi en bedre overlevelse. Dessverre ser vi at mange kvinner går for lenge med symptomer før de oppsøker lege, kanskje spesielt i disse covid-19-tider, og i noen tilfeller har leger vanskeligheter med å tolke symptomer rett.
Vi i Nasjonal kompetansetjeneste for gynekologisk onkologi vil sikre at alle er klar over hva de skal se etter. Det å gjenkjenne gynekologiske kreftsymptomer kan bety en tidligere diagnose og en bedre overlevelse. Vi vil at alle kvinner skal kjenne kroppen sin, at alle vet forskjellen mellom en skjede og en vulva, og at alle er klare over hvilke gynekologiske kreftformer som finnes. Alle skal vite hva som er normalt, slik at de kan oppdage det når noe føles unormalt for dem, og at kvinner føler seg komfortabel med å snakke om det. Først da vil alle kunne få tilgang til helsetjenester de trenger, når de trenger det.
Eggstokkreft
Eggstokkreft (en samlebetegnelse for kreft som utgår fra eggstokk, eggleder eller bukhinne) er den kreftformen som er vanskeligst å oppdage tidsnok slik at varig helbredende behandling ofte er vanskelig. Årsaken til det er at de tidlige symptomene ofte er vage og lett kan avskrives som ubetydelige. De er også ofte ukarakteristiske. Noen gang mangler de fullstendig og kvinnen vil først utvikle symptomer ved fremskreden sykdom. Se illustrasjon for mulige symptomer. En variant av sykdommen skyldes arvelige genmutasjoner i BRCA1- og BRCA2-genene som gir høy risiko for bryst- og eggstokkreft. I 2018 fikk 444 kvinner diagnosen eggstokkreft. Forekomsten av krefttypen øker med alderen. Gjennomsnittsalder ved diagnosetidspunkt er 59 år, men det finnes også eksempler på helt unge kvinner under 20 år.
Livmorkreft
Livmorkreft er den vanligste gynekologiske kreftformen, og i 2018 fikk 797 kvinner livmorkreft i Norge. Sykdommen ses især hos eldre kvinner, og gjennomsnittsalderen ved diagnose er 65. Vi ser flere og flere tilfeller også hos yngre kvinner som ikke har kommet i overgangsalderen ennå. Livmorkreft er i utgangspunktet enklere å oppdage enn eggstokkreft, siden den ofte gir symptomer tidlig. Men det forutsetter at blødninger i underlivet tas på alvor og blir utredet godt nok. Tilhører pasienten noen av risikogruppene, kan unormal blødning før overgangsalder gi grunn for undersøkelse. Kjente risikogrupper er:
- kvinner som har hatt brystkreft og som går på hormonell behandling med tamoxifen
- overvekt
- økt ensidig østrogenpåvirkning av livmorslimhinnen (polycystiske eggstokker, tamoxifenbehandling, anovulasjon, nullipara)
- har sukkersyke
- har fått påvist arvelig belastning for tarmkreft (såkalt Lynch syndrom)
Se illustrasjon for mulige symptomer.
Livmorhalskreft
Livmorhalskreft er den gynekologiske kreftformen som rammer flest unge kvinner. I 2018 fikk 355 kvinner livmorhalskreft i Norge. Gjennomsnittsalderen ved diagnose er 52 år. Deltakelse i det nasjonale screeningsprogrammet er viktig for å oppdage forstadier som vil kunne føre til kreft. Deltakelse av jenter og gutter i barnevaksinasjonsprogram med vaksine mot HPV (humant papillomavirus) er vesentlig for å forebygge kreften. Så må naturligvis ikke det at man har tatt en celleprøve bli en sovepute. Prøven er ikke 100 prosent sikker, og enkelte former for livmorhalskreft kan utvikle seg raskt, også mellom to normale screeningsprøver. Kvinner med symptomer skal derfor undersøkes grundig selv om de nylig har tatt celleprøve som var upåfallende. Se illustrasjon for mulige symptomer.
Kristina Lindemann
Overlege ved Avdeling for gynekologisk kreft, Oslo universitetssykehus og førstemanuensis ved Universitetet i Oslo, leder for Kompetansetjeneste for gynekologisk onkologi
Kreft i vagina
Kreft i skjeden (vagina) er en hudkreft og er veldig uvanlig. Infeksjon forårsaket av HPV (humant papillomavirus) har sannsynligvis en betydning for utvikling av kreft i skjeden. Den vanligste formen for kreft i skjeden er plateepitelkarsinom, som utgjør omtrent to tredjedeler av alle tilfellene. Andre sjeldne former er føflekkreft. I 2018 ble det registrert 135 nye tilfeller av kreft i vulva/vagina i Norge. Gjennomsnittsalderen er cirka 60 år. Se illustrasjon for mulige symptomer.
Vulvakreft
Vulvakreft er kreft i ytre kjønnsorganer. I 2018 ble det registrert 135 nye tilfeller av kreft i vulva/vagina i Norge. Gjennomsnittsalderen er cirka 60 år. Den rammer oftest eldre kvinner og er ofte forbundet med en hudsykdom som kalles lichen sclerosus et atroficus. Hos yngre kvinner er sykdommen oftest relatert til infeksjon med humant papillomavirus (HPV). Symptomene er som beskrevet ovenfor og oftest lokalisert til kjønnsleppene. Å se seg selv i speilet kan hjelpe å se etter hva som er normalt for deg og for å kunne oppdage forandringer tidlig. Se illustrasjon for mulige symptomer.
Fakta om gynekologisk kreft
– Gynekologisk kreft omfatter kreft i eggstokk, eggleder eller bukhinne, livmor, livmorhals, skjede, vulva eller morkake.
– I Norge rammes hvert år 1747 kvinner av gynekologisk kreft som samlet er den fjerde hyppigste kreftsykdommen hos kvinner.
– Kvinner i alle aldersgrupper kan rammes av gynekologisk kreft.
– Å oppdage kreft tidlig vil ofte gi pasienten en bedre prognose, og det er viktig å oppsøke lege dersom man kjenner symptomer.
– Noen kreftformer kan forebygges: Livmorhalskreft ved å delta i barnevaksinasjonsprogram med vaksine mot HPV (humant papillomavirus) samt deltakelse i det nasjonale screeningsprogrammet; livmorkreft ved å unngå overvekt og sukkersyke.
Av overlege og førsteamanuensis Dr. Kristina Lindemann Kide: Universitetet i Oslo