Vi vet mye mindre om helsen til kvinner enn om helsen til menn. Betyr det at kvinner får et dårligere helsetilbud enn menn?
Det spørsmålet stiller Linda Marie Rustad seg. Hun er direktør ved Kilden kjønnsforskning.no. Kilden er et nasjonalt kunnskapssenter som fremmer kjønnsperspektiver og kjønnsbalanse i forskning.
– Studier viser at vi mangler kunnskap om kvinners helse, og at det forskes mer på menn. Vi vet at kvinner har andre symptomer enn menn, men ikke alle leger er oppmerksomme på det. Det er også færre artikler skrevet om forskning på kvinnehelse, sier Rustad.
Rapport om kvinners helse
I fjor kom Kilden kjønnsforskning ut med rapporten «Hva vet vi om kvinners helse». Rapporten var finansiert av Sanitetskvinnene, og kartla forskning på kvinnehelse i Norge de siste 19 årene.
Ifølge rapporten, lever kvinner lenger enn menn og opplever også mer sykdom. Noen sykdommer rammer kvinner oftere enn menn, som revmatiske lidelser, angst, depresjoner, benskjørhet, MS og spiseforstyrrelser. Rapporten viste også at kvinner har flere kroniske lidelser enn menn, og er oftere langtidssykemeldt og uføre.
Sykdommer knyttet til kjønn
Et annet problem med dagens medisin og kjønnsforskning, er at noen sykdommer er veldig sterkt knyttet til ett kjønn, slik at for eksempel brystkreft hos menn og hjerteinfarkt hos kvinner ikke blir oppdaget.
Rustad forteller at de hadde to mål med undersøkelsen.
– Det ene var å finne ut hva vi vet, hvor mye vi vet og hva vi ikke vet om kvinnehelse. Det andre var å sørge for at den kunnskapen vi faktisk har, blir kjent, sier hun.
Ikke høy status
Årsaken til at det forskes så lite på kvinnehelse, er ifølge Rustad sammensatt.
– En av årsakene er at helse og medisinsk forskning har handlet om mennesket. Og så har man brukt mannen som modell. Så viser det seg altså, til alles store overraskelse, at kvinner og menn har ulike kropper, sier Rustad, og legger til at en annen årsak er at det finnes en del hierarkier innen forskning.
– Kvinnehelse har ikke høy status, på lik linje med for eksempel geriatri. Dette handler om mer enn forskningsbevilling, dette handler også om selve faget. Hvis vi ikke har kjønnsperspektiv i forskningen, står vi i stor fare for ikke å kunne lage robust forskning, sier hun, og forteller at kvinner får større og andre bivirkninger av enkelte medisiner, enn menn.
– Legemiddelindustrien tester ut medisinene på menn og tar altså ikke høyde for at de kan virke annerledes for kvinner, sier Rustad.
Handler ikke om mangel på kunnskap
Videre nå, ønsker Rustad å se på hvilken plass kjønnsperspektivet har i medisin- og helsefagutdanningene.
– Det er mye forskning som er relevant for begge kjønn, men man må ha med seg at det også er forskjeller. Jeg tror all medisinsk forskning vil dra fordeler av å tenke; gjelder dette kun for kvinner, kun for menn eller for begge kjønn, sier Rustad.
Hun syns det er rart at dette er noe man må fortelle til medisinfaget.
– De vet det jo. Så det må handle om noe annet enn mangel på kunnskap. Derfor ønsker vi å se på hvilken plass kvinnehelse har i utdanningen av leger og helsepersonell, sier Rustad, og legger til at det å se på utdanningene er viktig, siden det er snakk om fremtidens leger og forskere.
Kvinnehelseportal
Rustad ser også behov for en egen kvinnehelseportal, der man på en god og enkel måte kan formidle kunnskapsbasert informasjon om kvinnehelse. Noe tilsvarende finnes ikke i dag.
– Kvinner i dag googler mye om kropp og helse. Men det er veldig varierende hvor kvalifiserte svar de får. En slik portal vil også være nyttig for medisin- og helsefagpersonale som trenger å oppdatere seg på forskningen, sier Rustad.
Av: Marte Frimand, [email protected]