Det er mye snakk om kvinnehelse – hva det er, hva som mangler, hva som må bli bedre. Men skal vi ta kvinnehelse på alvor, må det være mer enn det fysiske og psykiske; det må være å se hele kvinnenes liv!
Et viktig stikkord er nemlig omsorg. På vår vei til et moderne
samfunn har vi hjulpet småbarnsforeldrene. Samfunnet har bygget
barnehageplasser og SFO for å gi omsorgstilbud og barnepass. Foreldrene
deler mer på barneoppdragelse og oppgaver i hjemmet. Vi har omsorgsdager
for syke barn. Vi vil at kvinner skal bidra og har lagt til rette for
det.
Men det er ikke all omsorg som er slik. Livet skjer med oss alle, og de fleste vil oppleve at noen nær dem blir syke, eldre, alltid vil trenge ekstra hjelp eller at ulykker skjer. Vi blir pårørende. Det er her gammeldagse kjønnsforskjeller fortsatt trer inn. For det viser seg at det er særlig kvinner mellom 40 og 69 år som tar en stor del av omsorgen når våre eldre og syke trenger ekstra hjelp. Koner og samboere, døtre og svigerdøtre, mødre og bestemødre stiller opp mer enn de mannlige familiemedlemmene. De havner i «Den nye tidsklemma».
Pårørendeomsorgen er annerledes enn barneomsorg. Det kan komme brått, skje over tid eller ha mer eller mindre intense perioder, alt ut fra hvem man er pårørende til. På grunn av medisinske fremskritt lever vi lenger med sykdommer og tilstander. Det betyr også at vi vil være pårørende lenger. Dette har konsekvenser.
Anita Vatland
Daglig leder i paraplyorganisasjonen Pårørendealliansen
Påvirker helsa
Å være pårørende over tid påvirker helsa. Det er søvnløshet og stress, bekymring for ikke å få nok hjelp, for å klare å stå i jobb og for regningsbunken. Når en blir syk faller ofte inntektene i hele husholdningen. Om man ikke får nok omsorgshjelp fra det offentlige er det mange kvinner som kompenserer for dette ved å jobbe redusert, bli langtidssykemeldt og kanskje falle helt ut av arbeidslivet. De er glad i den som trenger hjelp, men kjærlighet betaler ikke regninger, og bekymringene øker.
Betyr pårørendeomsorg noe for at kvinner topper sykefravær-statistikkene? At pårørendeomsorgen gir sykefravær for å løse tidsklemma oppgir 16 prosent i våre undersøkelser. Dette viser at vi trenger bedre ordninger for omsorgsdager for syke og eldre, og noe vi bør finne løsninger for nå. For vi vet også at det er kamp om sykehjemsplasser, om hjelpetilbudene til eldre og syke og at behovene vil øke fremover.
Bidrar pårørendeomsorgen også til muskel og skjelettlidelser, reumatiske sykdommer eller andre typiske kvinnelidelser? Å ha bekymringer over tid kan absolutt gi fysiske utslag og koblingene mot pårørendeomsorgen bør vi da ser nærmere på.
Har sin pris
Attpåtil får kvinner 25 prosent mindre hjelp enn om det er menn som søker om hjelp som pårørende. I systemet ligger større forventninger til at pårørendes omsorg er kvinners omsorg. Dette i et moderne Norge hvor kvinnene nå lever i. Da er det kanskje en medvirkende årsak til deltidsarbeid, sykemeldinger og uførhet?
Den typiske pårørendeomsorgen har altså en pris, som en del kvinner betaler mye for. Skal vi vite mer om dette fremover må vi løfte dette inn i forskning og i debatten. Det er gledelig at Regjeringen nå setter i gang arbeid med en ny NOU om Kvinnehelse. Denne må ta ordet Kvinnehelse på alvor – nemlig KVINNE-HEL-SE. Hele livet med alle dets omsorgsutfordringer må med – først da får vi hele bildet.
Av Anita Vatland, daglig leder i paraplyorganisasjonen Pårørendealliansen