God glykemisk kontroll, eller blodsukkerkontroll, er viktig når man har diabetes. Blodsukkeret kan man regulere både med medisiner og ved å spise mat som holder blodsukkeret nede.
– Diabetes er definert som en tilstand der blodsukkeret er så høyt at det kan gi skader på store og små blodårer. Dette gjelder både type 1 og type 2 diabetes, sier Tore Julsrud Berg. Han er professor ved Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo, og seksjonsoverlege ved Seksjon for diabetes, Oslo universitetssykehus.
I Norge har omtrent fem prosent av befolkningen diabetes. Av de som har diabetes, har omtrent 90 prosent type 2 og ti prosent type 1. Insulin er et livsviktig hormon som regulerer blodsukkeret. Når man har diabetes, klarer ikke kroppen å produsere nok av dette hormonet, eller det virker for dårlig.
Tore Julsrud Berg
Professor ved Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo og seksjonsoverlege ved Seksjon for diabetes, Oslo universitetssykehus
Forskjell på type 1 og 2
– Hos de som får type 1 diabetes, har kroppen selv ødelagt de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen. Det er en autoimmun sykdom der kroppen lager antistoffer som spesifikt ødelegger de insulinproduserende cellene. Produksjonen av insulin faller raskt og forsvinner helt, sier Berg.
– Type 2 diabetes skyldes som oftest at blodsukkeret blir høyt fordi folk blir overvektige. Da blir kroppen også mindre følsom for insulin, insulinproduksjonen må økes og etter hvert klarer ikke kroppen å produsere nok insulin til å holde blodsukkeret nede og man får diabetes, sier han videre.
For å vite hvilken type diabetes pasienten har, kan man måle forskjellige autoantistoffer ved å ta en blodprøve. Det er viktig å komme i gang med behandling, slik at pasienten ikke går lenge med sykdommen uoppdaget. Dersom man ikke har god kontroll på blodsukkeret, og går med for høyt blodsukker over tid, kan det føre til andre sykdommer som hjerteinfarkt, hjerneslag, skader i øyne, nyrer og nerver i hender og føtter.
Spis mat med mye fiber
Glykemisk indeks måler hvor raskt, og hvor mye, en matvare øker blodsukkeret. Berg forteller at de matvarene som er mest gunstig for personer med diabetes, er matvarer som har lav glykemisk indeks.
– Det gjelder først og fremst matvarer med mye fiber. Man kan godt spise karbohydrater, men det må også være mye fiber i matvaren slik at blodsukkeret ikke stiger for raskt. Matvarer som gir rask blodsukkerstigning, bør man redusere, som melk, jus, brus med sukker og smoothies, sier Berg.
Viktig med god kommunikasjon med legen
Hvis man mistenker at man har diabetes, bør man ta kontakt med fastlegen. Symptomer på diabetes er gjerne tørste, hyppig vannlating og vektnedgang. Noen har også høy risiko for å utvikle diabetes. Dette gjelder de som har foreldre eller søsken med type 2 diabetes, de som er overvektige eller fysisk inaktive, eller har etnisk bakgrunn fra Asia eller Afrika. Berg understreker at dialogen mellom lege og pasient er veldig viktig – både hvis man mistenker at man har diabetes og skal utredes, eller hvis man har fått diagnosen og går til kontroll.
– Diabetes er en kronisk sykdom, og kommunikasjonen mellom lege og pasient er en dialog mellom to eksperter. Pasienten er ekspert på sin egen sykdom, og legen er ekspert på sykdommen i store grupper, sier han.
Kom godt forberedt
Legen må tilpasse kommunikasjonen etter pasienten. Er det snakk om en pasient som har type 1 eller type 2 diabetes? Er det et barn eller en voksen? Er det en pasient som har økt risiko for å utvikle diabetes?
– Pasienten kan forberede seg ved å tenke godt gjennom hva han eller hun ønsker å ta opp med legen. Legen har dessverre stort sett dårlig tid, så det kan lønne seg å stille godt forberedt, sier Berg.
Av Marte Frimand