Én av tre nordmenn rammes av en hjernesykdom i løpet av livet. – Det store antallet er skjult i måten vi fører helsestastistikk på fordi hjernesykdommene er spredt på så mange forskjellige kategorier. Det ønsker vi å endre, sier Henrik Peersen, generalsekretær i Hjernerådet.
Hjernerådet ønsker bedre behandling for alle som har en sykdom i hjernen, bedre rehabilitering og mer penger til hjerneforskning.
– For å få til det, må vi vise hvor mange som faktisk rammes av sykdom i hjernen. Ifølge WHO er hjernelidelser den største årsaken til uførhet, og den nest vanligste til død. Dette må vi få frem i våre egne statistikker i Norge, sier Henrik Peersen, generalsekretær i Hjernerådet.
Henrik Peersen
Generalsekretær i Hjernerådet
Til tross for at Hjernehelsestrategien løfter frem hjernehelse som helhet, synliggjøres ikke den totale sykdomsbelastningen av hjernesykdommer i dagens helsestatistikk. Enkelte diagnoseområder tallfestes som demens, men vi opererer ikke med en kategori i statistikken kalt «hjernesykdommer», slik som vi har kategoriene «kreft», «hjerte- og kar» eller «muskel og skjelett».
– Hjernerådet ønsker å samle alle sykdommer som har med hjernen å gjøre i kategorien hjernesykdom. Det gjelder både nevrologiske og psykiatriske lidelser, for begge tilhører hjernefeltet, sier Peersen.
Mye vi ikke vet
Årsaken til mange hjernesykdommer er ukjent. Fortsatt er det cirka 90 prosent av vår egen hjerne vi ikke forstår eller har kunnskap om.
– Ved Parkinsons sykdom har vi for eksempel 20-30 ulike arveanlegg som hver for seg kan gi sykdommen. Bare fem-ti prosent av dem som har Parkinson, har disse arveanleggene. For resten av pasientene må det være andre faktorer i tillegg. Dette forsøker vi å nøste opp i, sier professor i nevrologi, Espen Dietrichs, til bladet Min hjernehelse.
Vi får stadig ny kunnskap og nye metoder innen hjerneforskningen, men det er fortsatt en lang vei å gå.
Nye oppdagelser
Nylig oppdaget forskere ved Kavli-instituttet i Trondheim hvordan tusenvis av nerveceller jobber sammen for å danne stedsansen vår. Oppdagelsen vil kunne ha mye å si for å kartlegge sykdommer i fremtiden.
– Når vi kan se hvordan store nettverk i hjernen samarbeider, vil vi kanskje forstå hvordan den normale hjernen fungerer. Det vil igjen føre til at man også ser hva som ikke er normalt. Dette kan være sykdommer som alzheimer, psykiatriske lidelser og så videre, sier Nobelprisvinner Edvard Moser til NRK.
– Jeg håper helsemyndighetene endrer måten de fører statistikk på og får øynene opp for alle som er rammet av hjernesykdom. Vi trenger mer hjerneforskning og politikere som vil prioritere hjernehelse, sier Henrik Peersen i Hjernerådet.