En kroniker lever med en sykdom som han ikke kan bli frisk av. Hvordan kan legen hjelpe disse pasientene på en best mulig måte?
Fastlege og forsker, Cathrine Abrahamsen, holder på med en doktorgrad i kommunikasjon ved Universitetet i Oslo, avdeling for allmennmedisin. Hun mener at god kommunikasjon mellom lege og pasient er nøkkelen til god pasientbehandling. Abrahamsen savnet et strukturert samtaleverktøy til dette formålet, og har videreutviklet et samtaleverktøy for fastleger basert på kognitiv terapi (ICIT).
– I mitt doktorgradsarbeid undersøker vi om fastlegers bruk av dette samtaleverktøyet kan ha en effekt på pasientens helse. I vår første studie konkluderte vi med at legen opplevde mer mestring ved bruk av ICIT. Ved bruk av samtaleverktøyet har legen og pasienten fokus på felles forståelse av plagene, aksept av situasjonen, hjelper pasienten å lete etter mestringsstrategier.
Samtaleverktøyet skal bidra til at legen får bedre forståelse av hvilke konsekvenser plagene har for pasienten, slik at han eller hun bedre kan hjelpe pasienten til å mestre livet bedre med de helseutfordringene de har.
– Det å vise ekte nysgjerrighet på hvilke konsekvenser plagene har på livene deres, det tror jeg er veldig viktig. Det kan gi disse pasientene nye behandlingsmuligheter som ikke dreier seg om medikamenter eller nye utredninger, sier hun.
Fokus på ting det er mulig å gjøre noe med
Legen kan for eksempel spørre pasientene om hva de har gjort før og som var bra for dem. Deretter kan man prøve å finne ut hva som er mulig å gjøre nå, men kanskje i en mindre skala. Hvis man for eksempel liker å gå, kan man gå 20 minutter istedenfor to timer. Det trenger ikke nødvendigvis å være alt-eller-ingenting.
Også hvile er viktig.
– Det min erfaring at det er veldig viktig for pasienten å strukturere hvile. Mange med kroniske smerter og sykdommer er plaget med slitenhet og utmattelse. Det kan da hjelpe å strukturere hvile slik at de har krefter nok til å gjøre det som er viktig for dem, for eksempel å gå på konsert eller å bli med barna på fotballkamp.
Mange pasienter opplever imidlertid skam ved å slappe av på sofaen. De er redd for det skal oppfattes som latskap. Da kan det være lurt å planlegge dagen på forhånd, slik at de har nok overskudd til de ulike aktivitetene.
– Det er viktig å lage en plan sånn at man er i forkant, at man hviler før man er for sliten. Hvis du har planer om å dra ut med barna klokka fem, så kan det for eksempel være nødvendig å hvile fra klokka tre til klokka fire, sier Abrahamsen.
Problemet med langvarig sykdom, er at pasientene ofte opplever å ikke ha kontroll over hverdagen. Å planlegge hvile for å ha overskudd til det som betyr mest, kan være en måte å ta tilbake kontrollen.
Tilstrekkelig informasjon
Det er også viktig at pasientene forstår diagnosen godt nok, hva det innebærer og hvordan det vanligvis pleier å gå, altså prognosen.
– Pasienten bør føle seg godt nok ivaretatt og være trygge på at det ikke feiler dem noe enda verre, at plagene ikke er uttrykk for en dødelig sykdom.
Der det er mulig, bør pasientene få være med å bestemme behandlingsmetode. Dette innebærer at pasientene må få god nok informasjon om blant annet hvilke konsekvenser bruken av visse medikamenter kan ha.
– For eksempel så kan det å gå på langvarige, sterke smertestillende føre til avhengighet eller påvirke bilkjøring. Pasienten må derfor være klar over at det ikke er anbefalt å gå fast på det, sier Abrahamsen.
De må også få vite hva de selv kan gjøre for å holde seg i så god form som mulig.
– For eksempel at det som faktisk kan holde deg frisk i forbindelse med langvarige ryggsmerter, er trening. For veldig mange sykdommer er trening medisin. Ofte kan det også være nødvendig med hjelp av fysioterapeut. For eksempel ved Bekhterevs sykdom, er det nettopp det å holde ryggen i gang som forhindrer stivhet, avslutter Abrahamsen.
Tekst: Sissel Nilsen