Muskel- og skjelettplager er veldig vanlig i den norske befolkningen. Korsryggsmerter står for 9,3 prosent av sykemeldingene og 12,7 prosent av uføretrygdene. «Low-back pain» står på WHOs liste som en av de fem mest invalidiserende tilstander for tap av livskvalitet.
Marianne Kjeldsen fikk smerter i bekkenet da hun var gravid for første gang for 27 år siden. Hun trodde det først var snakk om en vanlig bekkenløsning.
– I andre svangerskap ble det verre. Jeg måtte være mye i ro, og jeg måtte bruke krykker når jeg gikk, sier hun.
Da smertene fortsatte i flere år etter den siste fødselen, fikk hun diagnosen kronisk bekkenleddsyndrom. Kjeldsen forteller at hun prøvde alt for å dempe smertene. Hun trente, brukte tape, gikk til fysioterapeut og manuellterapeut, men smertene ble ikke bedre. Snarere tvert imot.
– Til slutt måtte jeg begynne med kortisoninjeksjoner, og dro til sykehuset hver sjette uke for injeksjoner, sier hun.
En invalidiserende smerte
Selv om kortisoninjeksjonene hjalp noe, levde Kjeldsen likevel med store smerter. Hun har brukt mye smertestillende, og i perioder har det vært så ille at hun har måttet bruke rullestol, spesielt på ferie når det har vært mye gåing.
– Det er en helt invalidiserende smerte. Jeg har måttet ligge i ro store deler av dagen, og jeg har ikke kunnet jobbe, sier Kjeldsen.
Ny behandling med strøm
Hver gang Kjeldsen kom til sykehuset for injeksjoner, spurte hun håpefullt om de hadde hørt om noen ny behandling som kunne hjelpe, men det hadde de ikke. For fire år siden fikk hun tilfeldigvis høre om radiofrekvens-behandling. Dette skulle være en behandling som kunne hjelpe mot kroniske smerter.
– Neste gang jeg hadde time på sykehuset, spurte jeg om de hadde hørt om behandlingen. Det hadde de, og den kunne de også anbefale meg, forteller Kjeldsen, som bestemte seg for å prøve.
Behandlingen fikk hun utført på en privatklinikk.
– Det var litt skummelt, men det var også helt fantastisk. Jeg fikk et nytt liv, sier Kjeldsen og legger til at hun ikke er helt bra, men veldig mye bedre. I dag jobber hun to til tre ganger i uken i en gullsmed som er en familiebedrift.
Hun kan gå tur og hun kan leke med barnebarnet.
Det er helt fantastisk
– Da ungene var små, kunne jeg ikke leke eller delta på fritidsaktiviteter sammen med dem. Det var veldig sårt. Nå er barna mine voksne, og vi har et barnebarn på ett og et halvt år, og ett til på vei. Nå kan jeg leke og passe og bære henne. Det er helt fantastisk, sier Kjeldsen.
I vår begynte smertene å komme igjen. Derfor dro Kjeldsen tilbake for ny behandling i november.
– Det virket like bra igjen. Nå er jeg i kjempefin form igjen, sier hun.
Dårlig behandlingstilbud
Gisle Granhus er anestesilege ved Smerteterapeuten AS. Han forteller at ubehandlet smerte er en verdensomspennende epidemi.
– Smerte er en lavstatusdiagnose og livet som smertepasient kan være svært vanskelig. Behandlingstilbudet er dårlig, utilstrekkelig og preget av ressursmangel. Vanlig tilnærming er trening, medikamenter og kognitiv terapi, men dette blir ofte for generelt og for lite spesifikt i henhold til å finne korrekt diagnose og riktig behandling. Mange smertepasienter ender på uføretrygd og langvarig medisinering med morfinpreparater. Dette er et stort problem på verdensbasis, sier han.
Intervensjonsbehandling
Som alternativ til sterke smertestillende anbefaler Granhus intervensjonsbehandling. Det er prosedyrerelatert smertebehandling. En viktig pasientgruppe er de med fasettleddssmerte. 15 til 40 prosent av pasientene med korsryggsmerter har fasettleddssmerte. Forekomsten stiger med økende alder.
– Dette er en dyp, verkende smerte som kan invalidisere pasienten. Den kan oppstå i alle avsnitt av ryggsøylen. Skandinavia ligger langt bak i behandlingen av fasettleddssmerte. NICE guidelines i England anbefaler RF denervering og det er meget god vitenskapelig evidens for behandlingen, sier Granhus.
Fasettleddene er små leddstrukturer i ryggsøylen. Leddene blir slitt med alderen og kan bli smertefulle.
Varmer opp nerven
– Ved radiofrekvensbehandling (RF) varmes nervene til fasettleddene opp med spesialnåler. Nerven varmes til 80 grader, slik at den koagulerer og settes ut av spill, sier Granhus.
Pasientene selekteres etter en protokoll med spesielle kriterier og tester i forkant.
– Det er viktig å stille en så eksakt diagnose som mulig. Det er en forutsetning for riktig behandling. Vi ser på MR-bilder, går igjennom sykehistorien og undersøker pasienten både klinisk og i røntgengjennomlysning. 80 prosent av pasientene blir 80 prosent bedre, sier Granhus.
Kan gjenta behandlingen
Behandlingen gir smertelindring fra 15 måneder til tre år. Ved tilbakefall kan prosedyren gjentas.
– Det er godt faglig grunnlag for å utføre repeterte behandlinger, og det er ingen begrensninger i henhold til hvor ofte. Samfunnsøkonomisk er også dette en god løsning, men behandlingsmetoden er dessverre, av uforståelige grunner, nesten ikke i bruk i norsk helsevesen, sier Granhus.
Av Marte Frimand