Det bør bli mer normalisert å snakke om vekt

Vi må jobbe med å senke terskelen for å snakke om overvekt og fedme.

Statistikk viser at syv av ti nordmenn har overvekt eller fedme.

Fedme er definert som BMI over 30. I praksis vil det si at kroppen over tid har lagret mer enn hva den trenger, noe som gjør at den har et overskudd av fettlager. Dette øker risikoen for fedmerelaterte sykdommer som diabetes type 2, høyt blodtrykk og høyt kolesterol. Forskning viser at fedme krever langvarig oppfølging og behandling.

– For å klare å gå ned i vekt, og opprettholde vekta, trenger pasientene støtte av helsepersonell i lang tid. Derfor sammenligner vi fedme med andre kroniske sykdommer som astma, diabetes og høyt blodtrykk, som også trenger langvarig oppfølging, sier Samira Lekhal, overlege, PhD ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, grunnlegger av GreeNudge og leder for Re-start.

Hun sier at det er viktig at både pasienter og helsepersonell tør å ta det opp før det blir et problem.

– Legene bør i større omfang snakke med pasientene sine, som kanskje ikke har rukket å utvikle fedme enda, for da har man muligheten til å bremse videre vektøkning. 

Det er nemlig lettere å bremse vektøkning, enn å gå ned i vekt.

Kroppen motarbeider deg

– Vektreduksjon er vanskelig fordi vår regulering av forbrenning, sult- og metthetsfølelse er konstruert på en måte som gjør at kroppen lengter etter høyeste vekt den har hatt noen gang.

En annen grunn er at kroppens energibehov er avhengig av høyde, alder, kjønn – og vekt.

– Det betyr at når vi går ned i vekt, vil kroppen trenge litt færre kalorier hver dag. Så hvis du fortsetter å spise det samme som du gjorde før, vil kroppen naturlig gå opp i vekt, sier Lekhal.

Det er også individuelle forskjeller. For noen spiller sult- og metthetsreguleringen mer på lag. Da vil sultfølelsen slippe når de har klart å holde på nye livsstilsvaner i seks til åtte måneder.

For andre vil sultfølelsen vedvare. Da er det viktig å be om hjelp.

– Sultfølelsen handler mye om volum i magen. Det er derfor viktig at man setter sammen maten på en sånn måte at man får bedre kontroll på sult og metthet. For eksempel ved å passe på at alle måltidene har litt protein og karbohydrater som kroppen bruker litt tid på å fordøye, og litt av det riktige fettet. Da får vi en bedre metthetsfølelse.

Bli detektiv i eget liv

For å gå ned i vekt, er det viktig å bli kjent med egen livsstil.

– Bli detektiv i eget liv. Skriv ned hva du spiser og drikker i løpet av en vanlig hverdag. Hva med søvnkvaliteten? Og hvor mye beveger du deg faktisk? De fleste av oss spiser litt mer usunt og litt mer, enn hva vi tror. Og beveger oss litt mindre enn hva vi tror.

Ofte er det flere faktorer som spiller inn. Det er viktig å forstå hvorfor du sliter med å velge sunt. Kanskje er det bakenforliggende årsaker?

– Det finnes mange gode behandlingsmuligheter der ute, som for eksempel nye medikamenter som kan være veldig nyttige for mange pasienter, og da er det avgjørende å søke hjelp så du får tilgang til effektive behandlingsalternativer, sier Lekhal.

Er sunt kosthold og fysisk aktivitet nok?

– For de aller fleste vil det å foreta justeringer i kostholdet og bevege seg litt mer bidra til en sunnere vekt. For andre, spesielt de med alvorlig fedme, kan det være andre utfordringer som krever at de trenger annen type hjelp i tillegg.

 Spiseforstyrrelser kan være knyttet til emosjonell spising.

–  Man overspiser, ikke fordi man er sulten, men fordi det er følelser som er vanskelig å håndtere. Mat blir en slags trøst eller stressdemper. Da kan det være nødvendig med for eksempel oppfølging fra psykolog i tillegg, avslutter Lekhal.

Av Sissel Nilsen