Ny forskning viser at dersom man oppdager begynnende nyresykdom på et tidlig stadium, kan flere tilfeller av nyretransplantasjoner og dialyser unngås.
– Både pasient og fastlegen bør være obs på disse nye oppdagelsene, da rutinene ikke ligger inne hos mange fastleger enda, forklarer Kristian Høines, fastlege hos Helsehuset Tananger på Sola. Kronisk nyresykdom øker også risiko for hjerte og kar-sykdom og er derfor viktig å avdekke.
Kristian Jong Høines
Fastlege hos Helsehuset Tananger på Sola
Tidligere omtalte man tilstanden hvor nyrefunksjonen er nedsatt eller opphørt for nyresvikt. Nå snakker man heller om kronisk nyresykdom.
– Nyresvikt høres litt endelig ut og blir upresist. Særlig ved mild sykdom. Vi snakker heller om en kronisk nyresykdom og deler den opp i grader. Det fastlegene prøver på nå, er å finne pasienter med begynnende nyresykdom, slik at de kan komme tidlig i gang med behandling. Når nyren først er syk, får man ikke tilbake det som er tapt, men man kan begrense utviklingen. På denne måten kan man redusere de negative følgene av kronisk nyresykdom.
Nyrene styrer vann-, salt- og syre-balansen, utskiller avfallstoffer og bidrar til å regulere blodprosent og blodtrykk. Dersom nyrefunksjonen faller til under 15 prosent vil det ofte være behov for dialyse, som er en metode for å rense avfallsstoffer og overflødig væske fra blodet. Studier viser at opptil 10 prosent av Norges befolkning kan ha kronisk nyresykdom. De viser også at det er mange, særlig med mild sykdom som ikke er diagnostisert.
Hvem er i faresonen?
Dersom du har diabetes type 1 eller 2, har høyt blodtrykk eller en etablert hjertesykdom bør du ta en ekstra sjekk av nyrene dine. Man har også forhøyet risiko ved fedme.
– Ja, hvis man undersøker disse gruppene, så vil man finne de fleste som vil utvikle nyresykdommer i fremtiden, sier Høines.
Undersøkelsen kan for eksempel gjøres i sammenheng med rutinebesøk hos legen, gjennomgang av medisinbruk eller når du sjekker kolesterolet.
– Det er kun en urinprøve og en blodprøve som skal til, sier Høines. Og i beste fall kan den sjekken være livsforlengende. Urinen sjekkes for albumin, noe som kan gjøres på de fleste legekontor. Ellers sender legen den inn til ett laboratorium slik man gjør med blodprøven.
Ikke merkbart før det har gått for langt
Dersom du får symptomer som tretthet, kvalme, dårlig appetitt, brekninger, vekttap og plagsom hudkløe, så kan det hende du allerede har en begynnende kronisk nyresykdom, og Høines poengterer at disse symptomene ikke er merkbare før det har gått for langt.
– Det er ingen symptomer på begynnende nyresykdom, og dersom symptomene er der er sykdommen kommet langt. Poenget er at færre skal komme dit, eller få andre følger av nyresykdommen sånn som for eksempel hjertesykdom. Det er tidkrevende for pasient og lege og også kostbart for samfunnet og leve med en alvorlig kronisk nyresykdom. Ved svært alvorlig nyresykdom må man ha dialyse eller transplantasjon.
Be legen om å sjekke nyrene årlig
Fastlegens arbeidshverdag er travel med mange konsultasjoner, oppgaver og voksende krav til dokumentasjon, men mange vil kanskje mene at det er fastlegens ansvar å holde øye med pasientenes nyrer.
– Det er absolutt ønskelig at fastleger husker på dette, men i og med at det er et nytt fokusområde for oss, så har vi ikke rutinene helt på plass enda. Men som hjelp til dette er det nå publisert en veileder som er ett samarbeid mellom Norsk nyremedisinsk forening og Norsk forening for allmennmedisin. Den vil kunne være til god hjelp for mange i praksis. Som alltid ønsker vi et tett samarbeid mellom oss og pasienten, og det er fint om pasienten kan minne oss på en nyresjekk ved årlig kontroll. Dersom du har diabetes, høyt blodtrykk og hjertekarsykdommer, og ikke har vært på kontroll på lenge, anbefaler jeg å ta kontakt med fastlegen for å avtale en sjekk, oppfordrer Høines til slutt.
Av Cathrine Naglestad