Skip to main content
hjernen

Hjernen er deg!

Foto: Unsplash

Hjernen er vårt uerstattelige organ. Den gjør oss i stand til å tenke, reagere på inntrykk, lagre minner og gripe en annens hånd. Hjernen er personligheten, følelsene og selvstendigheten. Hjernen er deg!

Menneskets hjerne er den mest kompliserte strukturen vi kjenner til i universet. Den veier litt over en kilo, men inneholder ufattelige 100 milliarder nerveceller. I tillegg er det minst like mange andre hjerneceller som også er viktige for hjernens funksjon.

Nervecellene kommuniserer med hverandre ved hjelp av elektriske og kjemiske signaler. En elektrisk nerveimpuls kan oppnå en hastighet på 360 km/t. De lengste nervecellene måler over én meter, og en enkelt nervecelle kan ha inntil
100 000 kontaktpunkter med andre celler.

Ditt nervesystem har mange kilometer med nervetråder. De er i hele kroppen og overvåker hver minste lille del. Nervetrådene sender hele døgnet milliarder av signaler inn mot ryggmargen og hjernen. Bare en svært liten del av denne informasjonsflommen når din bevissthet.

Opphav i hjernen

Hver for seg vet ikke disse cellene hvem du er eller hvem de selv er. Men i samspillet mellom hjernecellene oppstår alt det som menneskelivet rommer. Alt som definerer oss som mennesker, har sitt opphav i hjernen.

Hjernen endrer seg hele livet. Alt vi lærer og opplever i løpet av en dag, setter fysiske spor i hjernen. Noen spor forsvinner fort, mens andre varer livet ut. Hjernen er derfor aldri helt den samme om kvelden som da du sto opp om morgenen.

– Mange har ikke noe forhold til sin hjerne, for vi kan jo ikke se den. Vi kan ikke kjenne den heller, slik vi kjenner at hjertet slår. Hjernen er for mange noe fremmed. Vi snakker ofte om våre små grå. Men menneskets levende hjerne er rosa og full av liv, sier Henrik Peersen, generalsekretær i Hjernerådet. Hjernerådet er en paraplyorganisasjon med nær 70 medlemsorganisasjoner som jobber innen hjernefeltet i Norge.

Henrik Peersen

Generalsekretær i Hjernerådet

– Men hjernen kan også rammes av sykdom. Da påvirkes hele livet, og ikke minst pårørende. Ivaretakelse av god hjernehelse gjennom forebygging av sykdom, og god behandling og rehabilitering for de som rammes er viktig. Vi må ta vare på hjernen, hele livet. Vi må ha som mål å få bedre hjernehelse i befolkningen, forteller Peersen.

God hjernehelse

God hjernehelse er å ta vare på hjernen sin, og er viktig både med og uten sykdom. En sunn livsstil er bra for hjernen. Hjernehelse er å holde seg aktiv, delta i samfunnet og lære nye ting. Det er å forebygge og å behandle sykdom og skader i hjernen så godt som det er mulig, dessuten sørge for god opptrening.

Psykisk helse er også hjernehelse. Hjerneforskning viser at mange psykiske lidelser henger sammen med biokjemiske, genetiske og anatomiske forhold i hjernen. Hjernesykdommer er ofte kroniske og kan påvirke mennesker over lang tid, ja, resten av livet. Mange av sykdommene har ukjent årsak og kan ennå ikke kureres.

– Fortsatt er hjernen det organet vi vet minst om. Derfor trenger vi mer forskning, sier Henrik Peersen.

Hjernerådet samler det norske hjernemiljø for å få mer hjerneforskning og bedre behandling til pasientene.

Les mer på hjerneradet.no

Next article