Alle som har stått opp etter en natt med lite søvn, vet hvor viktig god søvn er. Det er ikke uten grunn at vi bruker en tredjedel av livet på å sove.
Som barn vil vi helst ikke legge oss, men med alderen ser de fleste verdien av søvn.
– Det at vi sover omtrent en tredjedel av livet vårt, peker på at søvnen må ha mange funksjoner. Hvorfor skulle vi ellers bruke så mye tid på å sove, sier professor ved Bergen Søvnsenter og leder for Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer, Bjørn Bjorvatn.
Bjørn Bjorvatn
Professor ved Bergen Søvnsenter og leder for Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer
Flere stadier
Alle levende vesener trenger søvn for å overleve og fungere bra. Det gjelder bananfluer, og det gjelder oss mennesker.
– Vi skjønner dermed at søvn er essensielt for alt liv. Under søvn restituerer hjernen sin funksjon, det utskilles viktige hormoner, kommunikasjonen mellom hjernecellene reguleres, avfallsstoffer fjernes, hukommelse og læring styrkes og følelseslivet justeres, sier Bjorvatn.
Han forteller at aktiviteten i mange hjerneceller er skrudd ned eller av under søvn, mens andre er mer aktive da enn under våkenhet.
– Dette kan blant annet registreres ved å plassere elektroder i hodebunnen, og det danner grunnlaget for at vi deler søvnen inn i ulike stadier: Overgangsfasen mellom våkenhet og søvn, lett søvn, dyp søvn og REM-søvn, sier han.
Negativt for kroppen
De ulike søvnstadiene ser ut til å ha forskjellige funksjoner. Dyp søvn er viktigst for at vi skal bli uthvilt, mens REM-søvn er viktigst for kreativitet og emosjonsregulering.
– Også i forbindelse med læring og hukommelse ser søvnstadiene ut til å ha ulike funksjoner. Dyp søvn ser ut til å være viktigst for å huske ting, mens REM-søvn ser ut til å være viktigst for å forstå det man husker. Lett søvn har betydning for å fjerne ting vi ikke trenger å huske, sier han.
Dårlig og lite søvn påvirker kroppen negativt. Studier viser blant annet at lite søvn over tid øker risikoen for å utvikle psykiske lidelser, overvekt, diabetes, hjertekarsykdommer, demens, kreft og økt dødelighet.
– Akutt dårlig eller lite søvn kan også forårsake uhell, som for eksempel det å sovne bak rattet. I tillegg gjør lite søvn oss sure, grinete og lite hyggelig å være sammen med, sier Bjorvatn.
Insomni og søvnapne er de vanligste søvnforstyrrelsene. Førstnevnte er søvnløshet av langvarig art, mens personer med søvnapne slutter å puste mens de sovner.
Korona påvirker
Det er ifølge Bjorvatn publisert flere studier som har sett på søvn og søvnproblemer under koronapandemien. Stort sett viser disse at det er blitt en forverring av problemene.
– Men totalt sett sover mange uendret, mens en del sover verre og noen bedre. Det er mange forklaringer på dette. Bekymring rundt smitte og for sykdom og død blant venner og bekjente, isolasjon og stengt uteliv kan for eksempel forklare dårlig søvn, sier han.
Han legger til at hjemmekontor for noen kan være positivt, fordi de ikke trenger å stå opp like tidlig. I tillegg slipper man kanskje konflikter på jobb.
Noen søvntips:
- Få regelmessig mosjon.
- Unngå å sove på dagtid.
- Få minst ½ time dagslys hver dag.
- Unngå koffeinholdig drikke etter kl. 17.
- Unngå nikotin.
- Unngå elektroniske medier etter leggetid.
- Sørg for mørke, ro og moderat temperatur på soverommet.
Tekst: Katrine Andreassen