Home » Hjernen og hjertet » Pappa Svein Olav Solheim fikk slag: – Som å leve med «skrubbsår» på hjernen
hjerneslag

Pappa Svein Olav Solheim fikk slag: – Som å leve med «skrubbsår» på hjernen

Svein Olav (47) følte seg mer sliten enn vanlig da han hentet småjentene i barnehagen oktoberdagen i 2010. Foto: Line Lyngstadaas

Etter hjerneslag for åtte år siden er sterkt lys og støy pappa Svein Olav Solheims fiende nummer en. Han har god grunn til å føle seg lykkelig over tilværelsen. Det er ingen selvfølge at han skulle ha vært i live i dag.

Naturen er et viktig fristed for familien Solheim bosatt i Nannestad. Stillhet og rom for å snakke sammen får de fra skogen rundt hushjørnet. Familien er sterkere sammensveiset enn noen gang. Selv jentenes lekselesing har de klart å lage kvalitetstid ut av.

Svein Olav (47) følte seg mer sliten enn vanlig da han hentet småjentene i barnehagen oktoberdagen i 2010. Dagen hvor livet skulle snus på hodet. Vel hjemme satte han på tegnefilm før samboer Gerd skulle komme hjem. Sliten som han var, la han seg ned med barna og kjente at det begynne å murre i kroppen. Det første slaget kom. Svein Olav mistet taleevne og førligheten på venstre side av kroppen. Der lå han med en ett- og treåring. Han var fortsatt bevisst. Hans første tanke var å ikke påkalle jentenes oppmerksomhet. Men det gikk ikke.

– Der lå jeg, jentene gråt, og jeg gråt, sier Svein Olav gråtkvalt.

– Det verste var å ikke kunne fortelle dem at jeg ikke hadde vondt.

Slaget varte i over 20 minutter og det fortsatte med flere store slag utover dagen, både i ambulansen og på akuttmottaket.

Klarer ikke høye lyder og skarpt lys

Hjerneslagene har gitt Svein Olav store utfordringer knyttet til skarpe lyder, lys og at farger kan forsvinne. Han har blitt svært sensitiv for lys- og lydinntrykk.

– Med små barn, med skarpe stemmer, har det vært en stor utfordring, forteller han oppriktig.

Svein Olav har sluppet unna den vanligste synsutfordringen etter hjerneslag, det at halve synsfeltet forsvinner på det ene eller begge øynene. Synet preges av at skarpsynet reduseres etter hvert som han blir sliten utover dagen. Han blir fort sliten når han leser. Han kjører fortsatt bil, men ikke når han er sliten. Det er solbriller og filterbriller som gjelder ute i skog og mark, bak rattet, men også innendørs, for å skjerme seg mot lyset. Jentenes lekser tas med en gang etter skolen, slik at pappa er best mulig rustet for å kunne bistå siden han fort blir sliten. Han mister først fokus på det han skal se på, så blir fargen sort borte for ham nede til venstre i synsfeltet.

Hjertebank: Hjertet banker for skogen og for hverandre. Pappa Svein Olav Solheim og døtrene Ingrid (12) og Andrea (9) ute på tur så ofte de kan. Foto: Line Lyngstadaas

«Skrubbsår» på hjernen

Datteren Ingrid var tre år og opplevde hendelsen som traumatisk.

– Hun holdt avstand overfor meg. Da jeg kom hjem fra sykehuset ville hun helst ikke sitte på fanget eller være alene med meg. Det tok halvannet år før hun virkelig turte å sette seg på fanget igjen.

Svein Olav har fokusert på å ufarliggjøre situasjonen. Han forteller at han raskt etter slagene begynte å tenke på hvordan han skulle forklare barna hva som hadde skjedd.

– Jeg måtte finne noe som barna kunne relatere til. Skrubbsår er noe barn vet hva er, derfor ble dette innfallsvinkelen. Pappa har fått skrubbsår på hjernen, men pappa kan ikke blåse på.

Kvalitetstid og nærhet har blitt mer betydningsfullt for familien. Sammen går de så ofte de kan turer i skogen, pappa forklarer ivrig hva de finner. Han drar gjerne frem mobilen for å dokumentere det vakre.

– Enkelte ting kan jeg ikke være med på, men andre ting går helt fint. Det har tatt sin tid, men i dag går det mye bedre.


Lite kunnskap etter hjerneslag

Hver dag får nesten 40 nordmenn slag. Over halvparten av disse får synsproblemer. Få leger kjenner til problemstillingen, og folk får ikke den oppfølgingen de trenger.

En fersk undersøkelse gjort av Opinion AS blant 1 000 nordmenn, viser at mange ikke vet at slag kan føre til synsproblemer. På spørsmål om å nevne tre konsekvenser av slag nevnte nesten ingen synsproblemer. Over halvparten av de over 60 år visste ikke at man kunne få synsproblemer etter slag, selv om det er denne gruppen som er mest utsatt for hjerneslag. Bare hver fjerde nordmann visste at man kan bli blind av hjerneslag.

Det er faktisk enda dårligere kjent blant fastlegene. I en Ipsos-undersøkelse fra 2016 svarte over halvparten av legene at de trodde færre enn 20 prosent av slagpasientene får synsproblemer. Det var bare én prosent av legene som visste hvor stor andel av slagpasientene som fikk synsproblemer. Det er verdt å merke seg at seks av ti leger oppgir at de har hatt pasienter som har fått påvist synsproblemer etter hjerneslag.

Fakta

Hjerneslag er en fellesbetegnelse for hjerneinfarkt og hjerneblødning. I Norge rammes cirka 16 000 personer hvert år.  Ved et hjerneslag blir blodtilførselen til hjernen brutt, enten i form av en blodpropp (hjerneinfarkt) eller en sprekk i blodkaret (hjerneblødning). Rundt 60 prosent opplever ulike synsforstyrrelser etter slag. Kilde: lhl.no


Blindeforbundet med unikt kurstilbud

Synspedagog Arne Tømta og hans kollegaer ved Norges Blindeforbund, Hurdal syn- og mestringssenter, har utviklet en kursrekke for personer med hjernerelaterte synsvansker.

For de fleste som kommer på kurs dreier synsvanskene seg om synsfeltutfall etter hjerneslag, men det kommer også personer til senteret som har hatt hjernesvulst, eller vært utsatt for en ulykke. De med synsproblemer, etter blant annet hjerneslag, trenger synstrening og selvtillit til å mestre hverdagen.

Det første kurset man får delta på, er en ukes kartleggingskurs. Der blir synsproblemene kartlagt. Optikeren kartlegger synsfelt, kontrastfølsomhet og visus blir målt. Synspedagogen har en praktisk tilnærming til hvordan leve med nedsatt syn. Hvordan går lesingen, hvordan utnytte det synet som er igjen? Det gjøres ulike lesetester, en ser på øyemotorikk og øyets kapasitet.

Det brukes mye tid på synstrening, på hvordan bli bevisst på å utnytte synet og kompensere for synstapet. På kursene er man også innom tema som datahjelpemidler, fysisk aktivitet, mobilitet (med hovedvekt på orienteringsevne), og dagligdagse gjøremål (ADL).

Egeninnsatsen på kursene er avgjørende for å lykkes. Det er ingen aldersgrense for deltagelse, men du må orke all treningen. Det er NAV som dekker kursoppholdet.

Av May Britt Haug

Neste artikkel