Home » Hjernen og hjertet » Hvorfor får de hjerneslag?
hjerneslag

Hvorfor får de hjerneslag?

Anne Hege Aamodt, leder i Norsk nevrologisk forening og overlege ph.d. ved nevrologisk avdeling, Oslo universitetssykehus. Foto: Anne Elisabeth Næss

I omlag en tredjedel av hjerneslagtilfellene finner ikke legene årsaken, til tross for omfattende utredning. Mange av disse tilfellene kan trolig dreie seg om hjerteflimmer – den vanligste hjerterytmeforstyrrelsen i befolkningen.

– Det har vært kjempestore fremskritt når det gjelder kunnskap om, og behandling av hjerneslag, forteller forsker og overlege Anne Hege Aamodt.

Helt siden hun var ferdig utdannet lege, har hun som nevrolog vært opptatt av slag, og opplevd en spennende utvikling på feltet. Mye tyder på at antall slagrammede er på vei nedover. Men fortsatt rammes så mange som tolv av hjerneslag hvert år, og det koster samfunnet ti millioner helsekroner årlig. Så det er liten tvil om at dette er et område der det å kunne avdekke risiko og styrke forebygging vil ha stor betydning.

Kan hjerneslag skyldes hjerteflimmer?

Ettersom omlag 85 prosent av alle hjerneslag skyldes blodpropp, og proppen kan oppstå på grunn av hjerteflimmer, er sammenhengen mellom hjerteflimmer og hjerneslag viktig å få mer kunnskap om.

– Ved en stor andel av hjerneslagene vet vi ikke årsaken, men vi antar at det kan skyldes hjerteflimmer hos en betydelig andel.

Det er nettopp dette Aamodt jobber med å finne ut av, gjennom den internasjonale studien NOR-FIB.

Stor studie kan gi svar

Studien har som formål å undersøke sammenhengen mellom hjerteflimmer og hjerneslag. Akkurat nå går 200 norske slagpasienter rundt med en chip de har fått implantert under huden på brystkassen. Pasientene i studien – som alle har hatt slag av ukjent årsak, får ett års oppfølging og registrering. I tillegg til å sjekke hjerteflimmer, tar forskerne blodprøver av pasientene.

– Alle pasientene som er med i studien har gjennomgått grundig utredning. Allikevel er ikke årsaken til hjerneslaget avdekket. Rundt én av fire har trolig hjerteflimmer som først oppdages ved kontinuerlig hjerterytmeregistrering over tid. Får vi avdekket dette hjerteflimmer, vil pasienten få justert behandlingen slik at risikoen for nytt hjerneslag reduseres betydelig. Dette vil ha stor betydning for den enkelte pasient, men også for samfunnet, dersom slagrisikoen reduseres med denne typen tiltak, sier Aamodt.

NOR-FIB  (The Nordic Atrial Fibrillation and Stroke Study )

NOR-FIB er en stor internasjonal studie hvor man skal kartlegge forekomst av atrieflimmer hos pasienter med gjennomgått hjerneslag som ikke har fått påvist årsaken til slaget, såkalt kryptogent hjerneinfarkt.

Av Kirsti Ellefsen

Neste artikkel