Radon i innelufta gir en økt risiko for å utvikle lungekreft senere i livet. Da er det fint at radon er et problem du kan gjøre noe med.
Bård Olsen
Seniorrådgiver, Avdeling atomsikkerhet og miljø, Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet
Radon er en radioaktiv gass som dannes naturlig i grunnen. Gjennom utettheter i konstruksjonen kan radon trenge inn hus og andre bygninger. Husholdningsvann fra borebrønn kan også være en kilde til radon i inneluft. Når vannet brukes i for eksempel dusj og vaskemaskin frigjøres radon og øker konsentrasjonen i inneluften.
Økt risiko for lungekreft
Risikoen for å få lungekreft fra radon øker jo høyere nivået er og jo lengre tid du bor ved høye nivåer. Det er først når du oppholder deg i forhøyde radonnivåer over flere år at risikoøkningen blir av betydning. For de som røyker eller har røykt gir radon en ekstra tilleggsbelastning. En forsterkende og samvirkende effekt gjør nemlig at røykere får 25 ganger høyere risiko fra radon enn en som aldri har røykt. For en som aldri har røykt er imidlertid radon den viktigste risikofaktoren for lungekreft.
Norge utsatt
Vi er blant landene i verden med størst radonutfordringer. Geologien er en forklaring på de høye radonnivåene, men også vårt kalde klima med oppvarming om vinteren og lite lufting. Norske forskere har beregnet at radon medvirker til rundt 370 tilfeller av lungekreft hvert år her i landet. Selv om noen områder i landet er mer utsatt enn andre, kan du finne boliger med for høye radonnivåer nesten hvor som helst.
Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) anbefaler at alle bør måle radon i boligen sin. Dette er den eneste måten å avsløre om man har for mye radon eller ikke. Et unntak er i boligblokker fra tredje etasje over bakken og oppover. Mange ser på radonkartet og tror feilaktig at de bor i et trygt område. Sannheten er at et radonkart kun sier noe om hvor utsatt et større område er og aldri noe om et enkelthus. Det er det bare en måling som kan.
Enkelt å måle radon
Å måle radon er enkelt. Du bestiller utstyr og gjennomfører målingen selv. Både sporfilm og elektroniske måleapparater kan brukes, fremgangsmåten for målingen er uansett den samme. Radon skal måles om vinteren, over en periode på minst to måneder. En kortere måleperiode enn dette vil gi for usikre måleresultater. Det er viktig fordi radonkonsentrasjonen innendørs kan endre seg. Vær og temperatur påvirker konsentrasjonen. Om vinteren er også radonnivået innendørs høyest og mest stabilt. Måleresultatet omregnes til en årsmiddelverdi.
Endringer i grunnen, i byggets konstruksjon og i bruken av boligen kan gjøre at radonnivået endrer seg etter noen år. Derfor bør radon måles jevnlig. Hvert femte år er et greit utgangspunkt. Har det tidligere vært høye radonnivåer, bør det måles oftere. I boliger hvor radonnivået er stabilt og lavt kan man måle sjeldnere. I boliger som leies ut er utleier pålagt å dokumentere at radonnivået er lavt. Selv om det er utleiers ansvar, er det smart av leietakere å be om å få se en målerapport før de leier.
Radontiltak som reduserer nivået
Er radonnivået for høyt finnes det effektive tiltak. DSA anbefaler tiltak for å redusere radon dersom nivået er over 100 Bq/m3 (becquerel per kubikkmeter). Radonnivået bør være så lavt som praktisk mulig og alltid med en årsmiddelverdi under den øvre grensen på 200 Bq/m3. I mange tilfeller kan nivået reduseres med opptil 90-95 prosent. Hvilke tiltak som er mest effektive varierer fra tilfelle til tilfelle. Derfor er det ofte fornuftig å kontakte en fagperson til å vurdere hva som bør gjøres.
Er radonnivået bare litt over grensene, kan det å tette sprekker mot grunnen og åpne og rense friskluftsventiler ha effekt. Slike enkle tiltak kan du ofte gjøre selv. Radonsug/-brønn er et mer omfattende tiltak, men til gjengjeld ofte effektivt. En slik løsning innebærer å trekke luft fra grunnen under huset ved hjelp av en vifte og et rørsystem. Installasjon av et mekanisk ventilasjonsanlegg kan også ha effekt, særlig dersom ventilasjonen i huset i utgangspunktet er dårlig. Kostnadene for tiltak varierer, typisk fra noen hundrelapper i egnet tettemasse i de enklere tilfellene til noen titusen kroner i de mer omfattende.
Tekst: Bård Olsen, seniorrådgiver, Avdeling atomsikkerhet og miljø, Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet