Home » Folkehelsen » Hvordan snakke med barn om følelser?
Folkehelsen

Hvordan snakke med barn om følelser?

Signe Horn, generalsekretær i Voksne for Barn Foto: Bo Mathisen

Voksne for barn er opptatte av livsmestring, spesielt hos barn og unge. Grunnlaget for livsmestring er følelsene. Men hvorfor er følelser så viktig?

Å lære barn om følelser kan høres banalt ut. Men det mange ikke vet er at noe så enkelt, kan være en del av løsningen på mange av de utfordringene samfunnet vårt står overfor i dag:

Psykiske lidelser koster samfunnet vårt 50 prosent mer enn all kreftsykdom. 50 prosent mer enn all hjertesykdom, står for 40 prosent av sykefraværet og 40 prosent av uføretrygdkostnadene. Psykiske plager og lidelser er også det viktigste helseproblemet blant barn og unge i Norge i dag.

Vi kan ikke unngå at mennesker havner i vanskelige situasjoner i løpet av livet, men vi kan lære dem hvordan de kan takle dem på en god måte.  At voksne snakker med barn om følelser og forklarer hva som skjer i kroppen og i hodet når man blir sint, lei seg, glad eller redd gir barna sosiale ferdigheter. 

Her er noen tips:

1.  Se barnets følelser
Vær nysgjerrig på hva som skjer inni barnet. Kanskje er hun egentlig lei seg, selv om hun er veldig sint utenpå. Situasjonen som utløste følelsen kan ofte hjelpe deg til å forstå hva barnet egentlig føler. Har barnet ditt mistet en leke hun er glad i, er sannsynligheten stor for at hun er lei seg, selv om hun viser sinne.

2.  Sett ord på følelsene
Når du har lagt merke til følelsen, er det viktig å sette ord på den. Ikke fortell barnet hva det føler, men foreslå hva du tror det kan være. Om situasjonen tilsier at barnet er lei seg selv om han uttrykker sinne, kan du si noe som «Det ser ut som om du ble lei deg da broren din sa at du ikke fikk være med.». Svarer han at han er sint, kan du forklare at det ofte kjennes sånn ut når man er lei seg, og dere kan snakke litt mer om hvordan de ulike følelsene kjennes ut.

Det er viktig å hjelpe barnet til å forstå hvorfor de har den følelsen de har, og at det er helt greit. Om barnet forteller at ingen vil leke med henne, er det fort gjort for oss voksne å svare at det ikke stemmer. Men vi må allikevel prøve å ha forståelse for hva barnet føler, ikke hva vi skulle ønske at det følte.

3. Møt behovet bak følelsen
Når barnet har fått forståelse og aksept for hva det føler, er neste steg å møte behovet bak følelsen. På den måten lærer vi barnet å forstå at følelsene våre forteller noe om hva vi har behov for. Når man føler at ingen liker deg, og at du ikke har noen venner, er gjerne behovet å føle seg likt av de andre. Det er ikke det samme som å løse problemet, men å gi følelsen det den trenger.

Når følelsen er akseptert, og behovet er møtt, kan fort andre følelser som sinne dukke opp. Når det skjer går du bare tilbake til punkt 2.

4. Problemløsing
Det er vanlig å reagere på andres følelser med å ville fikse problemet, men det er viktig å ikke hoppe for fort frem til denne delen. Forsikre deg om at følelsene er tilstrekkelig håndtert før du begynner med problemløsning. Når barn får følelsene sine forstått, trenger de ofte ikke hjelp til å løse selve problemet, så det kan være nyttig å la barnet ta styringen selv. Vær allikevel klar til å hjelpe, dersom barnet har behov for det.

Av: Signe Horn, generalsekretær i Voksne for Barn, Bo Mathisen

Neste artikkel