Forekomsten av allergisk sykdom øker. WHO mener at 30 prosent av befolkning og 50 prosent av barn vil ha en eller flere allergier innen 2030. Økningen er størst i den vestlige verden. Rundt 30 – 40 prosent av befolkningen har, har hatt eller vil få allergiske symptomer.
Helle Stordrange Grøttum
Generalsekretær,
LHL Astma og allergi
Det er grunn til å stille seg spørsmålet: Hva er det i den vestlige livsstil som øker risikoen for at vi utvikler astma og allergi? Noen faktorer er kjente risikofaktorer, slik som tobakksrøyking, fukt og råte i inneklima. Det er også mye som tyder på at fødsel ved keisersnitt, økt antibiotikabruk og luftforurensing spiller en vesentlig rolle for utvikling av astma og allergi.
Plages av pollen
Vanligst er allergi overfor pollen, pelsdyr og matvarene melk, egg, hvete, nøtter og peanøtter. Mellom 25 og 30 prosent av barn og unge har pollenallergi. Plagene er verst nå på våren og pollensesongen er sammenfallende med eksamensperioden, noe som gir ekstra utfordringer for de som er rammet. Riktig medisinering er selvsagt viktig. I tillegg er det mye du selv kan gjøre for å redusere plagene. LHL Astma og allergi gir deg råd for en bedre hverdag i pollensesongen.
Forekomsten av astma hos barn har økt fra rundt to prosent i 1960 til mellom ti og tolv prosent i dag. Det er derfor bekymringsfullt når unge med astma vegrer seg for å ta medisiner av frykt for å bli mobbet som dopere. Både å ha astma og å drive med idrett er normalt. Medisinene gjør det mulig å drive idrett og fysisk aktivitet på samme nivå som andre. Oppfordringen til barn og unge med astma er tren i vei og ta medisinene som du skal.
Urovekkende utvikling
Er forekomst av matallergi så høy som mange mener? Fagfolk advarer mot at foreldre selv komponerer dietter basert på mistanke og råd fra alternative behandlere. Det er grunn til å være bekymret når barn og unge går på dietter som ikke er basert på en faktisk allergi eller intoleranse. Det er mer krevende å leve på en spesiell diett enn å ha mulighet til å spise alt innenfor et vanlig norsk kosthold. Diagnostisering krever grundig kartlegging av hva man spiser, symptomer som oppstår, når, hvor ofte og alvorlige symptomene er.
Det er i dag få eller ingen diagnostiske tester som gir entydige svar på om det er allergi eller ikke. All utredning starter hos fastlegen. Derfra henvises den enkelte til spesialist eller allergipoliklinikker ved sykehusene. Det er bekymringsfullt at mange tyr til mer useriøse aktører. En del klinikker og nettsteder tilbyr «fast track» til diagnose og diett, gjennom analyse av blod, avføring, hår, urin ol. Mange ganger resulterer «fast track» i en lang liste med mat man skal utelate fra kosten for å bli symptomfri. Det mangler vitenskapelig dokumentasjon for at disse testene viser det de lover.
Utfordringen er at disse klinikkene og testene er langt mer tilgjengelige for folk flest enn spesialkompetansen i helsevesenet. Derfor må kunnskapen om astma, allergi og intoleranse i helsevesenet styrkes og gjøre mer tilgjengelig for vanlige folk.
Av: Helle S. Grøttum, Generalsekretær, LHL Astma og allergi