Tarek var full av livsglede og optimisme da han jobbet som skiftleder i oljevernindustrien i Tromsø i 2008. Så kom smertene snikende. Manglende kompetanse i det norske helsevesenet satte en stopper for en lysende fremtid.
Av: Ingunn Larsen
– Jeg kan ikke huske hvor mange ganger jeg gikk til fastlegen på grunn av stikkende smerter i brystet. Smertene flyttet seg til skuldre, armer og rygg. Fastlegen var fortvilet fordi han ikke forsto hva som var årsaken. Han tok blodprøver, men de viste ingen tegn til revmatisme. Derfor ville han ikke sende meg videre til revmatolog, forteller Tarek Tahri (39).
Frisk på utsiden – syk innvendig
Tarek hadde alltid trent mye, og så sterk og frisk ut på utsiden. Han vil absolutt jobbe, men fikk stadig sterkere smerter.
– Jeg var veldig trist da jeg ikke lenger klarte å hjelpe kollegaene mine med å bære. Sjefen spurte hvorfor jeg ikke hjalp til. Jeg så jo helt frisk ut. Det var vondt å oppleve at de rundt meg ikke forsto. Til slutt ble helsa så dårlig at legen sykmeldte meg. Det var det siste jeg ønsket. Jeg hadde jo kommet til Norge for å jobbe, ikke for å gå på NAV, forteller Tarek.
Til spesialist i Tunisia
Ettersom fastlegen ikke ga Tarek henvisning til spesialist i Norge, oppsøkte han en revmatolog i hjemlandet Tunisia. Revmatologen tok røntgen av kroppsdelene som var vonde. Bildene påviste Bekhterev (aksial spondyloartritt).
– Jeg tok med meg bildene tilbake til Norge, men fastlegen ville ikke tro at revmatologen i Tunisia hadde rett. Han ville fremdeles ikke henvise meg til revmatolog her i Norge. Jeg ble veldig fortvilet, minnes Tarek. Neste gang han var i Tunisia skrev den tunisiske revmatologen et brev til fastlegen i Norge. Dette brevet overbeviste fastlegen, og Tarek fikk omsider henvisning til MR i Tromsø. Det gikk hele fire år før han fikk stilt diagnose. Han kom dermed for sent i gang med medisiner og behandling. Det har påvirket sykdomsbildet dramatisk. Smertene har forverret seg og følgesykdommer har også inntruffet. At helsen har blitt så dårlig, har fått alvorlige følger for Tareks liv.
Uten jobb og familie
– Hvis fastlegen hadde sendt meg til spesialist tidligere, så hadde jeg fått behandling og kunne kanskje ha beholdt jobben. Uten fast jobb godtar ikke UDI at min kone og datter bor sammen med meg i Norge. De bor i Tunisia og jeg må bo her i Norge. Det er tungt å være kronisk syk og bo her alene uten familien, sier Tarek. Sen diagnostisering fikk dermed store konsekvenser, også utover helsa til Tarek. Hans høyeste ønske er å bli bedre, få en jobb og forsørge familien slik at de kan bo sammen.
Stiller opp for Norsk Revmatikerforbund
Tarek stilte opp for Norsk Revmatikerforbund og kampanjen #usynligsyk som har vært en øyeåpner for mange i år.
– Mange opplever dessverre det samme som Tarek med ikke å bli trodd av fastlegen. Det er alvorlig når pasientene ikke får tilgang til medisiner og behandling tidsnok, og det er ekstra trist at ikke Tarek kan bo sammen med sin kone og datter som en følge av dette. #usynligsyk er en opplysningskampanje hvor vi også retter oss mot arbeidsgivere for at de bedre kan tilrettelegge for kronikere i arbeidslivet, slik at de kan stå i jobb. Ikke minst håper vi at venner, familie og de rundt den som er usynlig syk bedre kan forstå og tilpasse seg. På våre hjemmesider finner både den som er syk og de pårørende mestringstips som hjelper i hverdagen. Jeg oppfordrer deg å kontakte de utdannede veilederne i Norsk Revmatikerforbund dersom du har en revmatisk diagnose og trenger noen å snakke med. Mitt beste tips er å melde seg inn i en pasientorganisasjon for å lære mer om å leve godt med sykdommen, sier generalsekretær Bente Slaatten i Norsk Revmatikerforbund.
Tidlig diagnostisering og samvalg med lege
– Sen diagnostisering er et alvorlig og utbredt problem i Norge. Innen revmatisk sykdom må 42 prosent til fastlegen hele seks ganger før de får en diagnose, og mange vente seks til ti år. I den tiden utvikler sykdommen seg, og for mange gir ventetiden varige forverringer og dårligere prognose.
– Norsk Revmatikerforbund jobber aktivt for å forbedre kompetansen til fastlegene, heve statusen til revmatisk sykdom og øke kunnskapen om revmatisk sykdom i samfunnet. Et av tiltakene er kampanjen #usynligsyk, forteller Bente Slaatten. Les mer om dine rettigheter for samvalg i møte med helsevesenet på www.usynligsyk.no.
Fakta
Norsk Revmatikerforbund
- 34 000 medlemmer.
- For alle med muskel- og skjelettplager og revmatisk sykdom.
- 220 lokale lag.
- Tilbyr kurs, aktiviteter og informasjon til medlemmene.