Hvordan stiller man diagnosen psoriasisartritt, og hvordan er det å leve med denne sykdommen?
Når man har en spondyloartritt-diagnose, eller har hudsykdommen psoriasis, er det viktig at disse pasientene får informasjon om at både hud og ledd kan rammes. Lever man med psoriasis og opplever leddsmerter, så må man ta dette opp med behandler, slik at man blir henvist videre til revmatolog.
Pasienter med leddsykdom kan oppleve hudforandringer som psoriasis. Det vanligste er å få psoriasis i hodebunnen og rundt ørene. Om så skjer, er det viktig å ta dette opp med behandler så man kan bli henvist til hudlege. Mange av de som lever med en spondyloartritt-diagnose opplever også å bli rammet av hudsykdommen psoriasis. Man bør også være klar over at mange i tillegg opplever å bli rammet av tarmsykdommer som Crohns og ulcerøs kolitt. For å kunne leve godt med en kronisk sykdom som psoriasisartritt er det viktig at man får god og trygg kunnskap om sykdommen, slik at man tar bedre valg og lever bedre med sin sykdom.
Lillann Wermskog
Leder av Spondyloartrittforbundet Norge
Gunnstein Bakland
Overlege, revmatisk avdeling Universitetssykehuset Nord-Norge
Glenn Haugeberg
Seksjonsleder og revmatolog, medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus, professor ved NTNU
Hvordan stiller man diagnosen psoriasisartritt?
Man skiller mellom å diagnostisere og å klassifisere en sykdom. For å klassifisere psoriasisartritt må man påvise at det er betennelse i store ledd, ryggsøylen eller enteser, samt at pasienten har psoriasis eller at en nær slektning har det. Ved diagnostisering kan legen også bruke sin kliniske erfaring for å stille en diagnose, uten at man nødvendigvis kan klassifisere sykdommen. Man vil oftest legge vekt på å påvise aktiv betennelse eller følger av tidligere betennelser.
Pasienter med psoriasisartritt kan ha flere ulike mønstre av betennelse. Man kan for eksempel oppleve symptomer som er helt lik revmatoid artritt eller helt like axial spondyloartritt, med henholdsvis affeksjon av småledd eller av ryggsøylen. Andre kan erfare at de får betennelser i festepunkter for sener og ligamenter (entesitt) eller i seneskjeder og langs sener. Særegne trekk ved psoriasisartritt er betennelse i de ytterste leddene på fingrene (DIP-ledd) og betennelser i en hel finger eller tå, såkalt daktylitt eller pølsefinger/tå.
Mange pasienter har allerede utviklet psoriasis i huden når leddsymptomene debuterer, men leddsymptomene kan også oppstå hos pasienter uten symptomer fra hud. Da er det ofte noen i nær familie som har psoriasis fra tidligere, men vi leter da også etter forandringer som pasienten selv kanskje ikke har lagt vekt på. Dette kan være psoriasis i hodebunn, hårfeste eller øreganger, men vi kan også finne typiske forandringer på negler. Det kan være en fortykkelse av negler, små blødninger under neglene (splinterblødninger), små groper i negler (pitting) eller tegn til at neglen har løsnet fra neglesengen (onykolyse).
Pasienter med psoriasisartritt har i dag ganske gode behandlingsalternativer, og man velger medikament utfra symptomene til pasienten og funn ved undersøkelsen. For noen pasienter vil det være tilstrekkelig med betennelsesdempende medisiner for å holde en relativt mild sykdom i sjakk, men ofte må man gå videre med det vi kaller sykdomsmodifiserende behandling. Dersom disse medisinene ikke har tilstrekkelig effekt eller man ikke tåler behandlingen, kan biologiske medikamenter eller målrettede, syntetiske medikamenter være et godt alternativ. Her kommer det stadig nye, gode medisiner på markedet.
Dersom man mistenker at man har psoriasisartritt eller noen annen type revmatisk sykdom, er alltid første steg å kontakte fastlege for å komme i gang med utredningen. Vi ønsker å stille diagnose og komme i gang med behandling så tidlig som mulig for disse pasientene.
Når man lever med sykdommen psoriasisartritt
Når man lever med psoriasisartritt hvor både hud og ledd rammes, har man utfordringer med at leddsykdommen kan være usynlig for andre. Mange av disse pasientene har normal bevegelse i kroppen og ikke noen synlige tegn på leddsykdom. Skader av sykdommer kommer først etter et langt sykdomsforløp, da ubehandlet. Mange av disse pasientene opplever mye smerte og utmattelse som fatigue dette selv om mange står på immunmodulerende behandling. For noen kan det da være særdeles krevende å stå i hundre prosent arbeid, og man blir kanskje ikke den stabile arbeidskraften som man ønsker å være. Blir man i tillegg ikke trodd, så legger det stein til byrden av å leve med denne sykdommen.
Når man er rammet av sykdommen psoriasisartritt er det svært varierende hvor mye av kroppen som rammes av psoriasis. Veldig mange av disse pasienten får en hodebunn psoriasis med hodekant og rundt ørene. Andre kan få i håndflater, fotsåler, overkroppen og nederst på ryggen. Det er også veldig varierende hvor på kroppen man får psoriasis. For pasienter med mye og synlig psoriasis kan dette være ekstra krevende å leve med.
Når man rammes av en kronisk sykdom som psoriasisartritt er det mange av disse pasientene som får bekymringer for fremtiden. Mange er bekymret for å kunne stå i arbeid, mestre et liv med familie og venner og ikke minst er de ofte redd for at behandlingen av sykdommen ikke skal virke mer.
Overvekt er hyppig forekommende hos pasienter med psoriasis og psoriasis artritt og overvekt har vist seg å være en risikofaktor for utvikling av begge sykdommene. Årsaken til overvekt kan være sammensatt og man skal som lege/helsearbeider være følsom i møte med pasienter som har overvekt. Konsekvensene av betydelig overvekt er mange og mange av disse pasientene vil også trenge oppfølging innen livsstilssykdommer som hjerte- og karsykdommer hvor høyt blodtrykk, kolesterol og diabetes sjekkes. Samtidig er fysisk aktivitet viktig for å opprettholde mobiliteten i kroppen med tanke på leddsykdom. Det er viktig at disse pasientene blir fulgt godt opp av sin fastlege på følgesykdommene.
Spondyrapporten
Av Lillann Wermskog i samarbeid med Gunnstein Bakland og Glenn Haugeberg
